I det siste har jeg i økende grad observert jegere på Gill og Jegersberg.
For 600 kr kan man skyte et dyr så lenge det ikke er til sjenanse for dem som bruker området som reklameres for som kun ‘et steinkast unna Kristiansand sentrum.’ På inatur.no sin oversiktsside for jaktfeltet gjøres det oppmerksom på at ‘stedet er et populært friluftsområde med flere forskjellige brukere, det er derfor ekstra viktig at jegerne viser spesielt stor aktsomhet ved jaktutøvelsen. Både mht. sikkerhet og mulig støtende adferd.’
Denne helgen gikk jeg en tur i fred og ble møtt av to jevnaldrende mennesker med et dødt rådyr hengende over den enes skuldre. Det var noe med hvordan hodet hang og slengte. Vi som er glad i dyr er ikke naive, og vi vet at jakt er lovlig. Men hvorfor skal jeg og andre måtte se den aktiviteten på våre turveier? Jeg reagerer også på i økende grad å se så mange våpen i dette turområdet. Kan det være nødvendig i et så langstrakt land å legge denne aktiviteten til ‘et steinkast fra Kristiansand sentrum’?
Vi og noen av dem som vitnet dette holdt en minnestund for dette lille dyret i går. Kanskje er vi sentimentale og unorske for at vi ikke deltar på jakten. Og godt er det.
Informasjon og sitater hentet fra inatur.no.