«Hvorfor restaurere natur i den ene enden, og bygge massivt ned i den andre?»

Hvorfor bygge et nytt støyende illeluktende industriområde på stille fredelige Flat-Lista, få meter fra stuevinduene til bebyggelsen på Velle og Råstad, når man kan bygge der det er støy og lukt fra før, og avstanden til bebyggelse er større. Lista hadde neppe blitt nominert til Europarådets landskapspris med et Kårstø-lignende industrianlegg, på langs gjennom det åpne landskapet.

«Hvis det i det hele tatt skal bo folk på Lista her, så trenger vi noen arbeidsplasser for fremtiden», hevder Arne Sten Mikalsen til Fædrelandsvennen.

Ja, man trenger arbeidsplasser, men hvor mange? Få, om noen, vil velge å flytte fra en by til et industriområde på landet. Listafolk har jeg for øvrig stor tro på. De er arbeidsomme og kreative og har historisk søkt ut til både Nederland (Holland) og sjøfart, USA og offshore m.m. for å skaffe seg arbeid. I disse tider hvor mange kan ha en jobb (remote work eller hjemmekontor) knyttet til et selskap som ikke fysisk befinner seg i nærheten av deg, er det også helt andre muligheter enn tidligere. Farsund kommune tjener uansett lite eller ingen ting i selskapsskatt på utenlandskeide firma som datalagringssenter og biogassanlegget med franske investorer.

Arne Sten Mikalsen skriver også i sitt leserinnlegg i Lister24 om det gode liv: «Vi som bor på Lista, tror jeg alle kan enes rundt et ønske om å leve det gode liv».

Mitt spørsmål blir da: Hvorfor legge en kabel til 400 millioner fra kraften i Lundevågen til planområdet på Flyplassen, når man i stedet kan flytte LREP-industrien til kraften og havnen i Lundevågen?

Gevinsten er stor. Man kan spare bondeopprør, spare de 400 millionene, spare betong elementene til kulverten (betong er en klimaversting), spare naturen og klimaet. I tillegg kan man spare bøndene langs traseen for enda flere år med bekymringer, og gi dem tilbake sitt gode liv. En vinn-vinn!

Det er god plass til biogass - og fiskeoppdrettsanlegget i Lundevågen, for eksempel ved siden av Alcoa, der hall 4 var planlagt på 70-tallet. LREP kan der bygge i et ferdig regulert og godkjent industriområde (såkalt grått areal) ved siden av høye aluminiumshaller med støy og lukt fra før. Et biogassanlegg vil gjøre lite av seg i de omgivelsene, og kan samtidig bidra til en symbiose med Alcoa og to oppdrettsanlegg i stedet for ett.

Hvorfor transportere tusenvis av tonn gjennom trange Vanse (Skollevollbygget - Rema), fram og tilbake helt ut til planområdet på Flyplassen, når man har et bedre alternativ? Man kan flytte LREP-industrien nærmere hovedveinettet og ikke minst nær havn, og spare tungtransport langs skolevei. Da kan alle i Vanse og de som bor langs veiene også få beholde sitt gode liv.

Naturvernforbundet og Birdlife Norge kan ikke se for seg noe verre sted enn det aktuelle området på Lista å etablere arealkrevende industri. Mens fylkesordfører, Farsund-ordfører og LREP derimot hevder: «Arealet er nærmest unikt nasjonalt for denne type etablering.» Sistnevnte fremstår som en absurd påstand. Det er like meningsløst å bygge industriområde i dette området, som det ville vært å arrangere verdensmesterskap i alpine grener her (kanskje med unntak av utforløype fra Mabergåsen med målgang på Borhaug - det hadde blitt mye staking).

Det begynte med datalagringssenter og batterifabrikk. Batterifabrikk har det heldigvis ikke blitt noe av - foreløpig. Mange kjenner jo til hvordan det har gått med batteriindustrien i Norge. Heldigvis klarte ikke LREP/ A. S. Mikalsen å ta Lista inn i den «fremtiden».

LREPs planer og antall arbeidsplasser endres stadig, men ifølge innsendt skriv til Kommunal- og distrikts departementet, etter befaringen 5. september, har de fortsatt planer om datalagringssenter, biogassanlegg, fiskeoppdrettsanlegg, hydrogenanlegg, (noe NVE mener de trolig har overvurdert vanntilgangen til - hva om man ikke har vanntilgang?) og sist, men ikke minst et 100.000 kvadratmeter stort veksthus (Hva med vanntilgangen her?) Det er bare å ta en titt på plankartet, så skjønner man at alt dette ikke lar seg realisere, uten å bygge ned matjord. Å påstå noe annet er en lek med ord, eller på godt norsk; å pynte brura. Hvis man bygger et 100 dekar stort veksthus tilsvarende arealet av 14 fotballbaner, vil det nødvendigvis gi fuglene arealet av 14 fotballbaner mindre å «boltre» seg på. I tillegg kommer arealene til øvrige planer.

Hvorfor restaurere natur i den ene enden, og bygge massivt ned i den andre, når man kan flytte LREP til Lundevågen, og i tillegg restaurere de områdene som har blitt skadet på flyplassen? Man kan altså spare det eldste Norge - Lista-landskapet, unngå å sette det unike fuglelivet og Ramsarområdet på spill, og man kan tilrettelegge for de 34 utrydningstruede fugleartene som holder til på planområdet og i influensområdet.

Hvis Arne Sten Mikalsen virkelig er opptatt av økologi, natur og det gode liv for alle på Lista, og ikke bare har forvekslet begrepet økologi med økonomi, så flytter han biogass- og fiskeoppdrettsanlegget til Lundevågen.

Med hjelp fra kommunen og godt samarbeid med Alcoa kan han fikse dette.

Odny Mathisen