Hvorfor inneholder ikke IA-avtalen arbeidsinkludering?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Debatten om sykefravær har dominert høsten 2024, men det mest sentrale spørsmålet ser ut til å ha falt bort: arbeidsinkludering.

Siden 2001 har IA-avtalen (avtalen om inkluderende arbeidsliv) forpliktet partene i arbeidslivet til å skape et mer inkluderende arbeidsliv sammen med staten. De pågående forhandlingene er harde og fokuserer på sykepengeordningen.

Opprinnelig hadde IA-avtalen tre mål: få folk til å stå lenger i jobb, redusere sykefravær og øke arbeidsinkludering. Men i 2018 ble arbeidsinkludering fjernet, og siden har ansvaret vært delt – partene tar seg av de innenfor, og staten de utenfor arbeidsmarkedet.

Jeg tror ikke dette er holdbart i lengden.

Løsningen på vår viktigste sosialpolitiske utfordring – å få flere i arbeid – ligger i å se helheten mellom sykefravær, alle trygdeordningene og betingelsene i arbeidslivet.

Skal IA-avtalen være virksom, kan den ikke reduseres til en prinsippkamp om sykepengene, og partene kan ikke begrense seg til å forhandle med staten om sykefravær og arbeidsmiljø.

Både arbeidstagersiden og arbeidsgiversiden må aktivt forplikte seg til tiltak som åpner for bredere arbeidsinkludering av grupper som i dag sliter med innpass i arbeidsmarkedet. Dette gjelder unge med lav utdanning, innvandrere og personer med funksjonsnedsettelser. Mange av disse både kan og bør være i jobb.

For å lykkes med arbeidsinkludering må vi også lytte til arbeidsgivernes behov ved ansettelser og oppfølging. Arbeidstagersiden spiller en viktig rolle i å sikre ryddige forhold på arbeidsplassene og gode lønns- og arbeidsbetingelser.

Vi trenger rause og inkluderende arbeidsplasser, både for dem som har en jobb, og for dem som i nær fremtid skal inkluderes i jobb. Staten må forplikte partene til politikk rettet mot både innsiden og utsiden av arbeidsmarkedet.

Avtalen om et inkluderende arbeidsliv bør igjen inkludere arbeidsinkludering. Ellers er ikke avtalen lenger like mye verdt. Det er her vi har sviktet, og det er her vi må rette opp kursen.

Anne Hege Strand

Forsker og prosjektleder, Fafo

Anne Hege Strand er prosjektleder for forskningsprosjektet «Engaging Workplaces: Engasjerte og engasjerende arbeidsplasser – en partsbasert aktiveringspolitikk for unge», som er støttet av Forskningsrådet. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med forskere fra Fafo, Samfunnspolitisk avdeling i LO, samt NHO Service og Handel.

Denne teksten er skrevet av Strand alene og reflekterer ikke nødvendigvis synspunktene til de øvrige prosjektdeltagerne.