«Hvorfor i helvete gjorde jeg det?»

1 week ago 13

Rasisme i Norge i 2024 kommer i mange former og retninger.

Avsenderen trenger ikke lenger være den vi ser for oss.

Det har servitørlærlingen Edward Jacob Kvalsund (20) fra Tønsberg opplevd.

Med en svært mangfoldig bakgrunn fra Bolivia, Japan og Norge på pappas side og India fra mamma, forsto Edward i tidlig alder at han var unik.

– Andre utenlandske har bedt meg om å slutte å leke så hvit, kalt meg «kinderegg», og slengt «jævla inder» samtidig som de kaller meg «gora».

Men så kommer han med en erkjennelse:

«Jeg har selv ytret rasistiske uttalelser mot både hvite og fargede. Det er noe som jeg angrer dypt på nå.»

– På videregående så slengte jeg ut n-ordet til en person som var svart. Jeg tenkte umiddelbart «fuck, hvorfor i helvete gjorde jeg det?» Jeg skal ikke forsøke å forsvare det nå, for det var helt på trynet. Supertrist å si.

– Jeg trodde jeg var morsom, men fuck. Det er ikke morsomt. Jeg sa rasistiske ting fordi jeg følte meg tøff. Men det var bare unødvendig, sier Edward.

Og han er langt fra den eneste.

Dette bildet viser to unge som forteller VG på TikTok at de har opplevd rasisme fra andre flerkulturelle. Første kommentar har høstet nærmere 400 liker-klikk.

Norske medier, politikere og organisasjoner har for lenge hatt berøringsangst rundt problematikken, mener Senterpartiet-politiker Almir Martin.

←Almir Martin (Sp)

Minoritetsrådgiver i Lillestrøm kommune.

«Vi må tørre å ta den ubehagelige samtalen, og vi må redusere den utbredte rasismen mellom oss med minoritetsbakgrunn.»

I 2020 skrev han i en Nettavisen-kronikk at rasisme mellom minoriteter er vanlig.

Han er tidligere mangfoldsrådgiver i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Nå sier han til VG at han ser mer alvorlig på dette, enn på strukturell og rasisme fra majoritet til minoritet.

– Problemet er så underkommunisert og preget av hysj-kultur, og derfor er det et større problem, sier Martin.

Hva tenker du?Har du noensinne sagt noe rasistisk?aJabNeicHåper ikke det...

Dømt for rasisme

Sommeren 2023 står en kvinne i Oslo tingrett. Hun er tiltalt for rasisme mot Celine Song Mee Nilsen (28) og ansatte ved en asiatisk restaurant på Bjørvika.

I retten er kvinnen tiltalt for blant annet disse hatefulle ytringene: «Jævla kineser», «din kineser med skeive øyne» og «kinesere burde bli kastet ut av landet».

Men det var ikke ment som rasisme, hevder kvinnen. For hun er innvandrer fra Midtøsten. Hun mener hun umulig kan være rasist, da hun selv er utlending og har opplevd å bli kalt «svarting» i sin barndom.

←Celine Song Mee Nilsen

Politianmeldte kvinne for hatefulle ytringer og kroppskrenkelse.

I dag er den rasismetiltalte kvinnen dømt. Dommen er ikke rettskraftig ennå, da saken er anket til Høyesterett.

Men norske ungdommer på TikTok er uenige om rasisme mellom to minoritetspersoner i det hele tatt er mulig.

De har generelt mange tanker om tematikken.

Særlig et begrep blir trukket frem i samtalen om hatske ytringer mellom minoriteter.

Uttrykket «friendly fire» brukes i dag aktivt som et begrep om en person som disser noen som er veldig lik, eller på «samme lag» som dem. Et uttrykk som særlig blomstrer på TikTok, ifølge Urban Dictionary. Ofte ment som kameratslig sjargong.

Hva tenker du?Kan en etnisk minoritet være rasistisk mot en annen?aJa, alle kan være utøvere av rasisme.bNei. Hets kanskje, men ikke rasisme.cJeg er usikker.

Oss mot verden

Allerede på barneskolen blir Edward Jacob Kvalsund påminnet om at han ikke er som de andre barna.

– Både jeg og folk som var mørkere enn meg ble kalt «bæsj», og at vi hadde «bæsjehud». Hvis du var østasiater ble man fortalt at man hadde «ching-chong-øyne».

Rundt tiårsalderen forstår Edward hva disse kommentarene i realiteten er.

– Jeg forsto først da at det jeg opplever er rasisme. Fra eldre barn og voksne hørte jeg ting jeg vil kalle grov mobbing og rasisme. Jeg har blitt kastet stein på og ropt «jævla bruning» etter.

Fra opplevelsene som rammet ham, utviklet han selv fordommer for andre.

Som tenåring får Edward en stor omgangskrets. Selv om den besto av alle slags mennesker, begynner Edward å søke bekreftelse fra majoritetsgruppen. De hvite nordmennene.

«Det var lett å gruppere seg med hvite for å så tråkke ned på andre.»

Men de hvite vennene forstår ikke hvordan det føles å bli kalt «pakkis», selv om han ikke er pakistaner, sier han. Eller føle øynene i nakken når han går inn i på utesteder eller tusler nedover gaten.

Etter hvert begynner Edward å søke venner som heller minnet mer om ham.

– Det ga meg en slags trygghet å være med andre som forsto hvordan det var å oppleve rasisme.

Men deres felles erfaringer tilrettela også grobunn for «oss mot verden»-holdninger.

«Når vi kranglet med andre utenlandske, så brukte vi rasisme, fordi vi visste at det ville stikke dypt.»

Edward beskriver at det som en enkel måte å såre på.

Ifølge ham er det veldig enkelt for folk med samme etnisitet å gå sammen for «å snakke dritt om de andre».

Rasismen kom fra alle typer mennesker fra alle verdens hjørner, erfarer Edward.

– Jeg gjorde det også. Jeg, som en gang hadde blitt utsatt for rasisme, endte med å begynne med rasistiske og fordomsfulle handlinger selv.

Selv om Edward forteller om sin fortid, erfarer han at rasisme mellom minoriteter fortsatt forekommer ofte.

– Jeg er veldig glad for at jeg ikke lenger er den jeg var da jeg var yngre. Rasisme er patetisk, sier Edward.

Får ros av rasisme-ekspert

Sosialantropologen Linda Noor roser Edward for åpenheten.

– Edward er med å skape rom for åpne og ærlige samtaler om rasisme mellom minoriteter, sier hun.

Alt for ofte handler rasismedebatten om rasisme i det hele tatt eksisterer, eller er et reelt samfunnsproblem i Norge, mener Noor.

←Linda Noor

Daglig leder i tenketanken Minotenk

– Edward har tatt en refleksjonsrunde rundt det han har gjort, og at det ikke har vært greit. Alle blir jo påvirket. Han viser på en god måte hvordan man lar seg påvirke av gruppementalitet.

Hun synes flere bør ta et oppgjør med seg selv.

– Tenk så fint det hadde vært om flere gjorde som Edward, sier Noor.

«De er dårlige, vi er bedre»

Vân Huynh (22) har flere ganger opplevd hatefulle ytringer fra andre flerkulturelle, forteller hun.

Hun holder ikke lenger tellingen, men hun husker enkelte episoder.

– For eksempel en eldre mann med minoritetsbakgrunn på trikken med hunden sin spurte meg om jeg er vietnamesisk. Fordi han har hørt at de spiser hunder, forteller hun.

Vân er selv matmor til hunden Natsu.

Født og oppvokst i Oslo med foreldre som en gang kom til landet som båtflyktninger fra Vietnam.

Akkurat som Edward opplever hun rasistiske holdninger blant innvandrere som et nødskrik. Et resultatet av frykt for utenforskap, og et ønske om å passe inn.

Det Vân kaller for «internalisert rasisme».

Mens Edward forteller om rasisme blant unge, erfarer Vân at også den eldre generasjonen av innvandrere forfekter rasistiske holdninger til hverandre.

Hun har selv opplevd rasisme fra eldre minoritetspersoner.

– Veldig mange av dem ser på seg selv som «model minority». At de har assimilert seg, og de er så norske at de begynner å klage på de som kommer etter dem, og som ikke gjør det samme.

Begrepet «model minority» brukes ofte om en minoritetsgruppe, hvis medlemmer oppfattes å oppnå en høyere sosioøkonomisk status sammenlignet med andre.

– De tenker «de er dårlige, vi er bedre», sier hun.

– Ikke tro at du ikke er rasistisk

Den største misforståelsen om rasisme i Norge er at vi er ferdig med den, sier Linda Noor i Minotenk.

Den minoritetspolitiske stiftelsen Minotenk formidler blant annet kunnskap om diskriminering og rasisme til norske skoler og statlige organisasjoner.

Noor har tidligere skrevet kronikk om rasisme mellom minoriteter, og hun mener det er et reelt fenomen.

– Hvem utøver rasisme i Norge?

– Alle, på en måte. Vi har de åpenbare, de som er stolte rasister. Så har vi den usynlige rasismen som vi alle kan være utøver av, og som i sum kan føre til forskjellsbehandling på gruppenivå, sier hun.

– Rasisme er først og fremst å plassere mennesker i hierarki, hvor en gruppe rangeres over andre som bedre. Det er særlig problematisk når en gruppe besitter makt over de andre, sier Noor.

Noor mener at mange nordmenn naturligvis ikke har intensjon om å være rasistisk. Det betyr ikke at ting vi sier og handler ikke kan ha rasistiske undertoner eller konsekvenser.

Ifølge Noor, er det vanlig at man har et verdensbilde som er sentrert rundt sin egen gruppe og kultur.

Hennes beste råd til både etniske og flerkulturelle nordmenn er:

«Ikke tro at du ikke kan være rasistisk. Ikke tro at du ikke har tatt til deg holdninger eller fordommer.»

Lederen av Minotenk innrømmer at det tok tiår før hun skjønte det selv.