Det er godt påpekt at jernbanen i Norge er problemfylt, og det har vært mange forslag til forbedringer.
Fremskrittspartiet har forbedret veibygging i Norge med etableringen av Nye Veier, en suksesshistorie som har effektivisert veibygging og holdt seg til budsjett. Det har blitt foreslått å gjøre tilsvarende for jernbanen i Norge. Nye Veier skal bygge 40 kilometer ny jernbane fra Jong i Sandvika til Hønefoss. Nye Veier overtok planlegging og bygging av dette prosjektet i 2021, men Stortinget har ennå ikke vedtatt finansiering av prosjektet. Prosjektet er en del av Nasjonal transportplan som gjelder fram til 2033.
Fremskrittspartiet og Rødt var de eneste partiene som stemte for videreutvikling av jernbanen i Norge, inkludert videreføring av Nord-Norgebanen.
Fram til 1990-tallet hadde NSB ansvar for nesten alt på norsk jernbane. I 1996 ble Jernbaneverket etablert som en etat med ansvar for eierskap og forvaltning av jernbaneinfrastrukturen, inkludert kapasitetsfordeling og trafikkstyring. Samtidig ble Statens jernbanetilsyn opprettet som sikkerhetsmyndighet. Trafikkvirksomheten fortsatte som særlovselskapet NSB BA. Parteringen av NSB begynte i 1996 under Arbeiderpartiets regjering, som har ansvaret for dette. Konkurranseutsettingen av jernbanen begynte i 2002 og har spart samfunnet for store driftskostnader.
Essensen i dette er at jernbanen må utvikles for å være et reelt alternativ for persontransport. Regulariteten må forbedres, og togene må faktisk gå, ikke erstattes av buss. Derfor ønsker Fremskrittspartiet at det legges bedre til rette for persontransport med tog i befolkningstette områder. Dette innebærer at utbygging av intercitystrekningene må gjennomføres raskt med oppgradert standard til dobbeltspor. Det må også legges opp til å bygge ut og ruste opp jernbanen rundt de andre store byområdene. På lengre togstrekninger vil vi prioritere godstransporten, og flere lange krysningsspor vil bidra til å øke kapasiteten.
Vedlikeholdsetterslepet på jernbaneinfrastrukturen skal avvikles. Manglende vedlikehold undergraver tilliten til jernbanen både for person- og godstransporten. Vedlikeholdsarbeidet må derfor styrkes betydelig.
Når det gjelder den overdimensjonerte veien til Mandal, er dette en overdrivelse. Veien er bygget for fremtiden. Vår befolkning har på kort tid økt fra 4 til 5,5 millioner mennesker, og alle har behov for samferdsel, enten det er for person- eller godstrafikk. Problemet med veien er at nåværende regjering strupet bevilgningene slik at veien ikke kunne bygges ferdig. Hadde veien endt opp i Lyngdal i stedet for en grushaug utenfor Mandal, hadde veien vært langt mer attraktiv å benytte. Og med en altfor høy bomsats som Fremskrittspartiet ikke vil ha, blir resultatet slik.