Hvordan skal vi lære barna våre om penger når de knapt ser dem?

DEBATT: I dag ser vi sjelden kontanter, og det skaper nye utfordringer. Hvordan skal vi lære barna våre om penger når de knapt ser dem?

Banksjef i Nordea Rogaland, Silje Nyhagen sammen med datteren Sara, fotografert i i mai i år i forbindelse med en reportasje om sparing av konfirmasjonspenger. Foto: Anders Minge

Det kontantløse samfunnet gjør hverdagen enklere, men gjør også at penger blir mer abstrakte. Når penger bare er tall på en skjerm, mister vi noe av den konkrete læringen som vi tidligere fikk gjennom fysiske ukepenger. Dette fører til at mange unge i dag går inn i voksenlivet med dårlig forståelse for økonomi, og altfor mange går inn i voksenlivet med økonomiske utfordringer. Forbruksgjelden øker blant de under 30 år, mange får betalingsanmerkninger, og noen vil slite med å få lån.

Ukepenger uten krav

Derfor vil jeg slå et slag for ukepengene. Da jeg var ung var ukepenger noe jeg fikk hver søndag. Det var mye god læring i det. Jeg kan fortsatt kjenne vekten av mynter i hånda og hvor vanskelig det kunne være å velge hva jeg skulle gjøre med dem: legge pengene i sparegrisen, slik at jeg kunne kjøpe meg ting, eller bruke dem på godteri. Dette er noe vi forsøker å videreføre i vårt hjem. Hver søndag får jentene utbetalt ukelønn. Beløpet varierer basert på hvor flinke de har vært til å gjøre husarbeid, skoleoppgaver og andre plikter gjennom uka. Våre døtre bestemmer selv hva de vil bruke pengene på, og om de skal sette noe av til sparing. Dette ser vi nok mindre og mindre av nå for tiden. Mye tyder på at ukepengene, slik min generasjon kjenner dem, er i ferd med å fases ut i takt med kontantene.

I en undersøkelse utført av YouGov for Nordea viser det seg nemlig at 36 prosent av foreldre ikke gir barna sine ukepenger. Trolig svarer også flere at de gir ukepenger, uten at de unge selv må prioritere – de overfører støtt og stadig mindre beløp til de unge via Vipps eller andre tjenester. Bortfallet av ukepenger skyldes neppe at foreldre nå er gjerrigere enn de var for 25 år siden, snarere tvert imot. For av dem som gir ukepenger, sier 46 prosent at barna ikke har arbeidsoppgaver knyttet til utbetalingen. Det ville vært uhørt da jeg selv var i en alder hvor jeg mottok lommepenger. Samtidig er det lett å skjønne hvorfor det har blitt sånn.

Hva er behov og impuls?

Ukepenger i form av at de unge får når de selv spør, gjør at skillene mellom nødvendige innkjøp og de unges impulser og akutte behov, viskes ut. Det kan være alt fra en tur på snackbaren, godteri i storefri eller en brus – til ting de faktisk trenger, som skolesaker eller ny vinterjakke. Med de enkle og upersonlige transaksjonene, forsvinner også en naturlig arena for samtaler om penger som er avgjørende for å lære barna våre sunne, økonomiske vaner. Om vi ikke lærer dem om personlig økonomi, hvem skal da gjøre det?

Tall fra YouGov viser at bare 4 prosent av ungdommene som deltok i undersøkelsen, sier de har fått mesteparten av kunnskapen fra skolen. 20 prosent av de spurte sier de har lært mest om personlig økonomi hjemme. Hele 59 prosent av de spurte hevder de har lært mest om personlig økonomi på egen hånd.

Hva betyr dette for unge voksne? Dessverre ser vi en urovekkende trend. Forbruksgjelden har økt med 12,7 prosent for unge under 30 år det siste året. I fjor alene lånte personer mellom 18 og 29 år hele 1,5 milliarder kroner mer enn året før. Dette tyder på at mange unge mangler grunnleggende forståelse for personlig økonomi.

Som samfunn har vi en viktig oppgave foran oss. Vi må lære den oppvoksende generasjonen å håndtere penger på en ansvarlig måte. Jeg synes et godt sted å starte er med ukepengene. Ved å gjeninnføre denne tradisjonen, kan vi gi barna våre verdifull erfaring med å tjene, spare og bruke penger klokt. Dette kan være første skritt på veien mot en sunnere økonomi for framtidens voksne.

Fem gode tips

Her er mine beste råd for hvordan det kan gjøres:

1. Om du ikke allerede har gjort det, innfør en fast ukentlig utbetaling til husets barn og ungdom.
2. Knytt ukepengene til konkrete oppgaver. Løses ikke alle oppgavene i løpet av uka, trekkes det fra på totalbeløpet. Dette lærer barna at penger er noe man tjener, ikke bare får.
3. Oppfordre til sparing ved å la barna sette mål for større innkjøp. 
4. Bruk digitale verktøy som spareapper, eller økonomiapper utviklet for barn og unge. Her finnes det løsninger som gjør det enklere å følge opp arbeidsoppgavene, og de kan også bidra til å gjøre penger til noe mer håndfast. Særlig mot de yngste. Ett eksempel her er appen Gimi.
5. Ha jevnlige samtaler om økonomi. Gjør det til en naturlig del av hverdagen.