Hvordan ble en amerikansk skikk en del av den norske folkesjelen?

Hvinende barn. Et spøkelse i et tre. Et gjenferd som leter etter barnet sitt. Og en røykmaskin som gjør en hjemsøkt by enda skumlere.

Du vet at en amerikansk skikk er blitt norsk når Norsk Folkemuseum inviterer til halloweenfeiring.

– I fjor kjøpte vi inn 900 gresskar. I år har vi kjøpt inn 2000, forteller arrangementsansvarlig Karine Munch.

Første gang de pyntet museet til halloween, var i 2021. Siden har det tatt av.

Lørdag sto folk i lang bilkø på Bygdøy i Oslo for å få med seg halloween på folkemuseet. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Har inntatt Norge

På slutten av 1800-tallet var amerikanske blader fulle av skrekkelige oktorbertips, som Slik lager du en hodeskallelykt. Lenge var halloween noe amerikanere drev med.

Så inntok tradisjonen hyllene til Nille, Europris og Partyland. Tivoliet Tusenfryd har i flere uker lokket med «skremmende moro for alle». Selv norsk kulturhistories høyborg, Norsk Folkemuseum, frister med dødskokkenes matbod.

Hva skjedde?

Et slags 35-års jubileum

Audun Kjus, førstekonservator ved Norsk etnologisk gransking, vet mye om hvordan halloween kom til Norge.

– Midt på 1990-tallet kom en bølge av temafester for unge voksne. Filmklubben Himmel og helvete ser ut til å ha vært først ute med å invitere til halloweenfest på utesteder i Oslo, forteller Kjus.

Da hadde konseptet allerede eksistert i Stockholm i fire-fem år.

– Den amerikanske halloween-feiringen var lett å plukke opp og spredde seg omtrent samtidig til flere europeiske land, som England, Frankrike, Finland og Nederland. Til tross for at folk i London var ordentlig provosert over at den nye tradisjoen danket ut deres Guy Fawkes dayGuy Fawkes dayEn folkelig festdag i Storbritannia 5. november, som holdes til minne om Kruttsammensvergelsen i 1605, ifølge Store norske leksikon. Feiringen foregår ved at utstoppede figurer som forestiller Guy Fawkes bæres gjennom gatene for deretter å bli brent på bål, ofte i forbindelse med fyrverkeri., som de feiret på 60- og 70-tallet....

Hadde det blitt med ungdomsfestene, ville den norske halloween kanskje ha dødd ut, tror etnologen.

I stedet fikk den drahjelp av to mektige institusjoner.

Ordet halloween er en forkortet form av All-Hallow-Even - alle helgeners aften - som er 31. oktober. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Halloween-problemet

Gjennom hele 90-tallet og inn på 2000-tallet var halloween-problemet en gjenganger i norske medier, minnes Audun Kjus.

– Hvert år spurte mediene om dette var noe vi ville ha, eller om det var en eneste store kjøpefest? Det ble en fast post i årshjulet.

Også barnehagene er glade i årvisse kalenderfeiringer, som Lucia.

– At barnehager og skoler omfavnet halloween og mente det var bra for barn å kunne kle seg ut og gå rundt og samle godteri, var med på å gi tradisjonen fotfeste i Norge, mener Kjus.

– Jeg synes jo det er litt moro. Ellers hadde jeg ikke gått rundt sånn her, konstaterer Aleksander Nordstrøm fra Son. Han matchet sønnen Olivers skjelettdrakt. Foto: Ketil Blom Haugstulen

– For kynisk

I Oslo begynte eksilamerikanere å legge til rette for at barna deres kunne gå knask eller knep. Snart fulgte andre foreldre etter.

– Også mange voksne synes det er gøy å kle seg ut og forandre huset til et spøkelseshus. Nå kunne de forankre leken i at det nærmest var barns rett, sier etnologen.

Den nye tradisjonen fikk også drahjelp fra spredningen av amerikansk populærkultur og skrekkfilmer.

– Jeg tror det blir for kynisk å bare se halloween-feiringen som noe handelsstanden har funnet på, sier Audun Kjus og minner om at alle store feiringer i dag koster penger.

Han mener at i den amerikanske halloween-feiringen har gamle karnevalsskikker gjennomgått en vellykket modernisering. Og de treffer et behov:

– For de som er lidenskapelig opptatt av halloween, er feiringen meningsfull.

Og i 2024 har en hel generasjon vokst opp med skikken.

Lever av gresskar

Bonde Hans Kristian Berge i Larvik hadde ikke noe forhold til halloween i oppveksten. Men for gårdsdriften hans har den amerikanske tradisjonen endret alt.

Først dyrket han og kona noen gresskar fra gården til privatsalg i nærmiljøet. Så bestemte de seg for å produsere gresskar i stor skala.

– Jeg skjønte vel at halloween er kommet for å bli, sier Berge.

Og fikk rett.

Norsk gresskarproduksjon har vært vokst kraftig de siste årene. Ifølge Opplysningskontoret for frukt og grønt dyrkes det rundt 2000 tonn gresskar i Norge hvert år. Det er en kraftig vekst fra 534 tonn i 2016.

Selv leverer Larvik-bonden 125 tonn halloween-gresskar hvert år. Pluss 45 tonn med matgresskar.

– Nå har det blitt en av våre store produksjoner. En ting vi lever av. Og så er det en veldig morsom produksjon. Tenk at et frø på størrelse med en fingernegl kan skape en slik jungel i august!