Hvor er vernet for de fornærmede kvinnene i Frosta-saken?

Man spør seg om det finnes noe vern for kvinnene og de fornærmede, skriver Karen Norbakk. Foto: Mats Bakken

Jeg forstår ikke hvorfor pressen må ha tilgang til bevisføringen i deler av Frosta-saken.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Jeg vet ikke hvorfor dette har berørt meg sånn, men jeg forstår ikke hvorfor pressen må ha tilgang til bevisføringen i deler av Frosta-saken.

Jeg tenker da særlig på visning av videoopptak, der fornærmede har uttalt at de gruer seg til at utenforstående skal være til stede. NRK skriver: «Likevel møter de opp i hopetall», altså kvinnene.

Hva skal de ellers gjøre?

Jeg forstår at det er viktig at saken oppleves som alvorlig. Den er alvorlig. Den lokale reporteren i saken på NRK Nyheter virker overrasket over at kvinnene er flaue for at han er til stede, men han insisterer likevel på å få være i rommet når videobevisene legges frem.

Man spør seg om det finnes noe vern for kvinnene og de fornærmede i saken. Hvorfor publiseres bilder av redskapene han har brukt? Skjermdumper viser hender som smører inn objekter med glidemiddel.

Er det nødvendig å gjøre saken enda mer belastende for ofrene når publisering av detaljene ikke tjener et tydelig formål, annet enn at det føles som morbid klikkagn? Fører det ikke bare til en ytterligere følelse av overgrep?

Kan vi sende blomster til kvinnene? Kan vi gjøre noe som helst? Hilsen en som er oppgitt og sliten over verden i dag.