Hvor er de utmagrede voksne på Gaza, spør noen. Derfor rammes barna hardest av hungersnøden.

FN anslår at 132.000 barn under fem år vil lide av akutt underernæring frem til juni 2026 på grunn av Israels nødhjelpsblokade. – Det første som skjer, er at barnet slutter å bevege seg, smile og snakke, sier barnelege og professor Thorkild Tylleskär.

Et underernært barn undersøkes av en sykepleier på Nasser-sykehuset i Khan Younis, sør på Gazastripen, 25. juli. Når målebåndet viser rødt, er barnet så tynt at det er alvorlig underernært. Foto: RAMADAN ABED / Reuters

Bildene fra Gazastripen forteller en dyster historie: Et stort antall motiver viser svært underernærte og utmagrede barnekropper i telt og de få sykehusene som ikke er fullstendig ødelagt.

Samtidig finnes det er en rekke tråder i nettforumer og i sosiale medier der folk stiller spørsmål ved hvorfor foreldrene ikke er like utmagret.

– Barn har mye dårligere reservekapasitet enn voksne. En voksen person kan sulte i en måneds tid. Det klarer ikke kroppen til et barn, forteller Thorkild Tylleskär.

Han er barnelege og professor ved Senter for Internasjonal Helse ved Universitetet i Bergen.

For få dager siden erklærte FN hungersnød i Gaza for første gang. Det er det høyeste og mest katastrofale nivået på matsikkerhetsskala IPC. FN anslår at 132.000 barn i alderen seks måneder til fem år vil lide av akutt underernæring frem til juni 2026. Det inkluderer 41.000 alvorlige tilfeller.

Dette er første gang FNs har erklært hungersnød utenfor Afrika, ifølge Al Jazeera.

På Gazastripen er det nå mangel på det meste, inkludert mat og morsmelkerstatning. For barn er det ekstra dramatisk. Årsaken er at Israel lenge har blokkert nødhjelpsleveranser til området, der det befinner seg rundt to millioner mennesker.

Huda Abu Al-Naja er alvorlig underernært. Hun ble fotografert på Nasser-sykehuset 5. august, men sykehuset har begrenset med mulighet til å hjelpe alle som er rammet. Foto: HATEM KHALED / Reuters / NTB

Nesten halvparten er under 18 år. Disse rammes hardest.

– Fordi barn har mindre fett og muskler enn voksne, brytes disse ned fortere enn hos en voksen. Kroppen begynner å spise seg selv, sier Tylleskär.

Det første som skjer når et barn sulter, er at vekten går ned, og barnet slutter å bevege seg.

– Barnet sitter eller ligger helt stille, det ler ikke, smiler ikke, svarer ikke. Det er kroppens måte å spare energi på.

Ifølge Hamas-kontrollerte helsemyndigheter har sult krevd minst 303 liv. Blant disse er 117 barn.

Slik rammer sult menneskekroppen:

– Når man ikke har næringsopptak i tarmen og immunforsvaret ikke fungerer som det skal, da blir man veldig svak. Det blir veldig vanskelig for kroppen å stå imot sykdommer.

Islam Qudeih holder sin alvorlig underernærte datter Shamm (2) på Nasser sykehus i Khan Younis, sør på Gazastripen, 9. august. Fotografen som tok bildet, Mariam Dagga, ble drept av Israel mandag denne uken. Foto: Mariam Dagga / AP

Kan reddes med en spesifikk metode

Et barn som sulter, kan reddes hvis man følger en spesifikk metode. Men det blir vanskeligere og vanskeligere jo mer de går ned i vekt.

– Et barn på et år veier rundt 10 kilo. Hvis det veier bare 5 kilo og ikke kan stå eller bevege seg, blir det veldig vanskelig å redde barnet.

Tylleskär har jobbet på sykehus i Kongo med underernærte barn. Han har vært med på å hjelpe barna ved å gi dem en spesiell blanding av terapeutisk melk med næringsstoffer som proteiner, karbohydrater og lipider.

– Det er viktig å gå veldig forsiktig frem. I starten kjenner ikke barnet sult lenger, og man må gi små doser annenhver time. Hvis det går bra, vil barnet etter en ukes tid plutselig bli sultent og våkne opp igjen. Som fra en dvale.

– Så tar det et par måneder før kroppen er restituert, og den kan begynne å bygge muskler igjen.

Aisha Wahdan, mor til åtte måneder gamle Hatem som behandles for underernæring, gir ham melk på Al-Rantisi sykehus i Gaza by, 7. august. Foto: DAWOUD ABU ALKAS / Reuters

Dårligere utviklet kropp

Men han sier at tiden barnet har sultet, er en tapt tid.

– Barnet har ikke utviklet seg, hverken fysisk, motorisk eller på andre måter. Det sitter ofte igjen med en dårligere utviklet kropp.

Han synes situasjonen for barn som sulter på Gazastripen, virker ganske håpløs slik den er nå.

– Det finnes jo nesten ingen ressurser på sykehusene og knapt noe mat. Situasjonen er ekstrem på alle måter.

FN, hjelpeorganisasjoner og en lang rekke land mener Israels nødhjelpsblokade er årsaken til sultkatastrofen.

Amnesty konkluderte nylig med at Israel driver bevisst utsulting av palestinerne i Gaza.

Israels regjering avviser dette, og Israels utenriksdepartement benekter at det finnes hungersnød i Gaza. De hevder at IPC har fabrikkert opplysningene, og at FN-organisasjonen jobber for Hamas.

De har ikke lagt frem dokumentasjon for disse påstandene, men krever at IPC-rapporten trekkes tilbake.

Over 1300 drept i nødhjelpskø

Sultdødsfallene kommer i tillegg til alle dem som blir drept i israelske angrep. I snitt er 91 mennesker drept i slike angrep hver dag siden krigen startet etter Hamas-angrepet i oktober 2023. Totalt er over 62.000 drept, rapporterer Hamas-kontrollerte helsemyndigheter.

En palestinsk mann bærer liket av en person som ble skutt og drept da han forsøkte å få tak i nødhjelp sentralt på Gazastripen 4. august. Foto: Abdel Kareem Hana / AP / NTB

Mange er de siste månedene drept i angrep mens de har forsøkt å få tak i nødhjelp. Tidlig i august meldte FN at over 1300 palestinere er drept i slike situasjoner.

En lekket database hos Israels militære etterretningstjeneste (Aman) viser også at 83 prosent av alle som ble drept i israelske angrep frem til 19. mai i år, var sivile. Dette skrev flere medier i forrige uke, blant dem israelske +972 og britiske The Guardian.

De palestinske helsemyndighetenes tall på drepte inkluderer ikke de tusener av savnede som fryktes å ligge begravd i ruinene av bombede bygninger.

Tallene er ikke bekreftet av uavhengige kilder, men anses som troverdige av FN og hjelpeorganisasjoner.