Hvor er baren? I Sandnes er den nå overalt!

KOMMENTAR: Frp og Høyre har funnet den perfekte silkebrisen i skjenkebyen Sandnes. Men er det en frihet folk egentlig vil ha?

En permanent og en halvliter? Det blir mulig i Sandnes etter at Høyre og Frp har liberalisert skjenkereglene. Foto: Lars Idar Waage

– Hvor er baren, spurte Arne Buchholdt Espedal, Sandnes Arbeiderpartis førstefilosof, da han, lett i steget, men litt tung til sinns, entret bystyresalen i Sandnes.

Svaret skulle vise seg å bli nesten overalt, fra og med NÅ.

Etter et durabelig sjøslag er det nå klart for champagne og chablis hos fotpleieren, frisøren og på Restylane-innsprøyteriene i Sandnes. Høyre og Frp, med Frp som førerhund, har løst skjenkereglenes tunge lenker fra føttene til sandnesgauken, i det alle de andre partiene synes er et ko-ko vedtak. I korte trekk skal de fleste kunne få skjenkebevilling, med mindre målgruppen er barn og unge. Trones og Austrått SFO står – enn så lenge – uten skjenkeløyve.

At Frp er førerhunden, betyr ikke at Høyre har gått inn i dette i blinde, men hadde Høyre ivret for dette uten sine mørkeblå frijazzkamerater i Frp? Neppe.

Resten av bystyrefilosofene, fra de folkelig kristelige til sosialistene, bøndene og industrikameratene, uttrykte alle stor skepsis til å gjøre Sandnes til Ayia Napa over natten.

Til og med de liberale i Venstre – tilhengere av de fleste av endringene – er skeptisk til å innføre de nye skjenkereglene uten høring og utredning.

Jeg har også stilt meg opp i tenor-rekken i hylekoret De Kjipe som ikke synes det er en veldig god idé at kreti og pleti skal kunne tilby et glass med 13 prosent bare fordi de har et kassaapparat. Vi har nemlig litt ulikt syn på frihet i akkurat denne saken.

Hva er frihet?

Frihet er vrient, for det er en ullen størrelse. Arbeiderpartiet mener for eksempel at det er en voldsom frihet i at alle 19-åringer skal gjennom et pliktår der de skal løse 11 av 10 problemer i Norge, for kolossalt lav timelønn. Mnja, jo, tanken om et dugnadsår der alle samles rundt det samme leirbålet og blir tolerante og u-uføre er en stor og forlokkende tanke, men det spiser opp 19-åringers aller, aller viktigste kapital: Den nykjøpte friheten til å gjøre whatever. Norge blir kanskje friere av det, men 19-åringene? Not so much. At det kan koste staten en million milliard fillioner er også litt stress.

Miljøvernere mener det er en enorm frihet i å slutte med olje. Tenk på all den friske luften vi kan puste inn, og tenk så godt fiskene og fuglene vil få det. Baksiden av den frihetsmedaljen er at forurensning er en helt avgjørende del av både eksisterende velstand og fattigdomsbekjempelse, så der har klimagjengen noe å tygge på i sin frihetskamp.

Jo rødere en politiker blir, dess mer av lommeboken din vil vedkommende samle inn for å få frihet til å dele ut pengene igjen. Det er jo en slags frihet, med mindre du eier lommeboken.

Senterpartiet vil ha frihet for de norske bøndene til å lage ost uten at irriterende franskmenn eller grekere skal lage billigere ost og sende over grensen. 7.000.000 prosent toll på ost er bra for bøndene, men min frihet i ostedisken får seg en kraftig knekk.

Et kanundrum på høyresiden er at din frihet til å klaske på en andreetasje kolliderer med min frihet til utsikt. Din frihet til et glass hos frisøren til kolliderer med ... og så videre.

Frihet i glasset

Da de nyfrelste og nytørrlagte fra Evangeliesenteret stilte på fellesmøter på Hommersåk, gikk tamburinen aldeles varm da de sang «Jesus har satt meg fri». Halleluja for det! For ufrelste finnes det ikke noe mer ufritt enn når det kristne reglementet, som vitterlig er noen år gammelt, siver inn i politikken og legger begrensninger på alt fra abort til alkohol. Og det er i alkoholen vi er nå, ganske langt nede i glasset.

Denne enorme drikkingen som nå skal skje hos frisørene, fotpleierne og Botox-innsprøyteriene i Sandnes, er også voldsomt fritt og flott, – hvis du ikke er tilbøyelig til overdrikking, noe et par hundre tusen i Norge er, og noe deres barn og familier må lide for. Skal vi begrense måteholdsfolkets frihet fordi noen ikke klarer å styre seg? Hvor mye frihet er egentlig passelig mye frihet?

Blå-blå vind

Den engelske filosofen John Locke, som ikke sitter i bystyret i Sandnes, formulerte en av sine nøkkelsetninger sånn på 1600-tallet: «Min frihet slutter der din frihet begynner.» Venstres Susanna Aske Bredenbekk hentet det fram under debatten. Dette er et sånt kløktig sitat som man kan bruke til å daske Frp-ere med. Frp vil nemlig, mer enn noe annet, ha bort en masse regler, begrensninger, reguleringer og unødvendigheter som begrenser folks liv. Sandnes Frp er helt i eliten her. Du skal, med mindre det er ekstremt gode argumenter mot, få lov til å holde på. Bygg garasje, lag brygge, drikk hos frisøren, kjør snøscooter, hogg det treet, kjør bil og hold på! Politikerne skal kun blande seg i det som er høyst nødvendig.

Ære være dem for å holde den fanen høyt, for det er nok av dem som vil lage regler og begrensninger, som er for brygger, men ikke i strandsonen, som Pål Morten Borgli formulerte det. Og det slo meg også da jeg satt i bystyresalen at tenk hvis dette går helt fint? Tenk om skjenkeliberaliseringen i Sandnes faktisk ender i god stemning og god gli mens folk tar seg en oppstiver når de er hos kiropraktoren eller hvor det nå er? Tenk om dette er et ikke-problem? Tenk hvis det er ordførerduoen Kenny Rettore (H) og Kristoffer Birkedal (Frp) som til slutt står i triumf og dasker folk med sine sitater om frihet, og omkved om JA-kommunen Sandnes?

Jeg tror ikke det blir sånn, men nå får vi testet det, i en by som for alvor har gått fra et rød-blått fredsavtale-eksperiment til et blåblått laboratorium.

Freeeedooom! Snakkes hos fotpleieren!

Skål, Sandnes!

• Leif Tore Lindø: Frihet, likhet, barskap