Hvor ble det av snøen?

2 weeks ago 12

Noen av verdens mest berømte fjell har stått uten snø. Isbreene som ligger på dem har i en årrekke smeltet i rekordfart.

I Japan troner Mount Fuji som det høyeste fjellet av dem alle, med sine 3776 meter. Vanligvis er denne toppen fri for snø i en kort periode mellom juli og september.

Første snøfall kommer som oftest i begynnelsen av oktober. I fjor ble den første snøen registrert 5. oktober. I år kom den først en måned senere – den 7. november.

Siden målingene begynte i 1894, har snøen aldri kommet senere.

Klimaendringer har trolig en viss påvirkning på fjelltoppens manglende snølag, ifølge meteorologen Yutaka Katsuta ved Kofu Local Meteorological Office, skriver NTB.

Japan hadde sin varmeste sommer noensinne i år – kun tangert av fjoråret.

Men det er ikke bare på ikoniske Mount Fuji at snøen uteblir.

I sommer kom Knut Falk Qvigstad til toppen av Glittertind. Fjellet, som i alle år har konkurrert med Galdhøpiggen om å være Norges høyeste, lå der foran ham uten den velkjente snøkappen. TV2 skrev om dette i september.

Den ikoniske toppen var totalt forandret.

– Dette var min første tur opp til Glittertind. Jeg har alltid visst at denne er spesiell, på grunn av snøkappen som har ligget der, både sommer og vinter så lenge man kan huske, sier Qvigstad, som er fjellentusiast og miljøpolitisk rådgiver i MDG.

Et bilde fra juli 2010 viser hvordan snøen dekket Glittertind.

I år var det kun noen små snøflekker igjen.

– Glittertid er jo en av de mest berømte toppene i Norge. Jeg så bare brunsvarte rester etter is og snø mellom steinene jeg gikk på, forteller han til VG.

Qvigstad sier at opplevelsen gjorde inntrykk på han.

– Det er en form for sorg når man ser norsk natur forandrer seg så fort. Det er en bekreftelse på at klimaendringene nå endrer fjellheimen raskt.

– En fjellheim som har vært full av breer og snøfonner blir til en grått steinlandskap. Det blir et helt annet sted, sier han.

Knut Falk Qvigstad

Miljøpolitisk rådgiver i MDG.

Men Qvigstad blir også motivert av opplevelsen.

– Med dagens klimapolitikk vil endringene bare fortsette, det vil synes mer og mer. Arter som villrein og issoleie, som er tilpasset høyfjellet, vil få mindre og mindre plass.

– Det gjør meg forbanna og gir meg enda sterkere kamplyst i arbeidet for å få noe gjort med klimapolitikken vår. Vi kan ikke godta at norsk natur endres til det ugjenkjennelige.

Breene i Norge krymper også. I 1993 poserte kongefamilien, med kong Harald og dronning Sonja i spissen, sammen med gjester fra europeiske kongehus, foran Briksdalsbreen.

Breen strakte seg helt ned til føttene til de kongelige.

24 år senere har den trukket langt opp i fjellsiden.

– Det som er helt klart, er at alle verdens isbreer er i tilbakegang. Det gjelder også de norske breene, sier klimaforsker Tore Furevik, direktør ved Nansensenteret i Bergen.

Han forklarer at årsaken til at dette skjer, er den globale oppvarmingen.

– Varmere klima gjør at isbreene smelter mer om sommeren enn de klarer å bygge på seg ved hjelp av snø på vinteren. De varme periodene er lengre, våren kommer tidligere og høsten varer lengre, forteller han.

Tore Furevik

Direktør ved Nansensenteret i Bergen.

Han understreker at det er variasjoner fra år til år, men at den globale trenden er tydelig.

– I et lengre perspektiv er det helt klart at isen krymper. Selv om det kommer et par år med mye snø, som gjør at breene legger på seg, er tendensen at det blir mindre is. All is er i tilbakegang, sier Furevik.

Det kan knapt være et mer dramatisk bilde på snøen som uteblir, enn mangelen på et religiøst symbol fra de øvre delene av fjellkjeden Himalaya.

Fjellet Om Parvat i Uttarakhand i India har stått uten snøen som vanligvis danner Sanatan-symbolet «Om» på toppen. En rekke medier, blant annet Down To Earth, har meldt om et uvanlig syn:

I år har det for første gang ikke vært snø på toppen.

Fjellet Om Parvat er en del av Himalaya. For første gang var det ikke snø på toppen i sommer.

Fjellet ligger omtrent 5900 meter over havet, og grenser til India, Kina og Nepal. Denne Himalaya-toppens snøformede "Om"-form er bare synlig fra det indiske territoriet.

– Dette er første gang Mount Om er blottet for snø. Jeg ble født her. Siden barndommen har vi alltid sett snø på toppen gjennom hele året, sa Sanjay Gunjyal, en lokal innbygger, til magasinet Down To Earth.

– I Himalaya er det alvorlig når snøen uteblir og isbreer smelter. Millioner av mennesker er avhengig av det for drikkevann og jordbruket for vanning, sier Trude Storelvmo. Hun er professor ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo.

Trude Storelvmo.

Professor ved Institutt for geofag, UIO.

Storelvmo forteller at det ikke er utelukkende varmere klima som bidrar til smelting i Himalaya. Forurensingspartikler, som for eksempel sot, avsettes i is og breer og gjør de mørkere.

– Når de blir mørkere, suger de til seg mer varme. Dette er en selvforsterkende effekt som gjør at smeltingen skjer enda raskere, sier Storelvmo.

Hun understreker at det vil alltid være sesongvariasjoner.

– Vi har en klar og tydelig trend, klimaet blir varmere. Men vi vil få år som er kalde, år med veldig lite snø, og noen år med mer snø.

– Disse variasjonene kan både dempe eller forsterke forandringene vi ser enkelte år. Men vi kan si at det som skjer nå er helt i tråd med det vi forventer skal skje, sier hun.

I 2021 fanget satellittbilder opp en massiv støvsky etter at en isbre i Himalaya kollapset og førte til ras og flodbølge.

Bølgen som ble skapt av kollapsen, rev blant annet med seg en demning og tok over 200 liv.

Himalaya-fjellene er verdens høyeste fjellkjede. Her faller nedbøren som snø over 4000 – 5000 meters høyde. Denne snøen blir til is. En stor del av isen i fjellkjeden Himalaya har krympet de siste 40 årene, viser en studie i tidsskriftet Science Advances.

Forskerne har undersøkt satellittbilder av Himalaya fra 1975 og helt fram til 2016. De kom fram til at ismassene var redusert med omtrent 28 prosent i dette tidsrommet.

I en uttalelse i 2023 kommer FNs generalsekretær António Guterres med mørke spådommer:

En tredjedel av isbreene i Himalaya-regionen er truet av global oppvarming.

– Jeg tror at disse bildene har en effekt på folk. Vi ser fjelltopper som alltid har vært dekket av is og snø, som nå står der uten snø. Vi kan nesten se forandringene mens de skjer, sier Trude Storelvmo.

I Europa er det alpene som får oppmerksomheten. Ikke minst når skiturister fra hele verden opplever grønne åser rundt løypene.

I januar i år gikk bilder av et skianlegg i tyske Alpspitz verden rundt.

Og i Sveits dekkes isbreen Rhone med en gedigen plastkappe for å hindre at den smelter.

– Snøperiodene blir kortere, og i noen tilfeller uteblir snøen helt. Nedbøren kommer ofte som regn, om man ikke beveger seg veldig høyt opp i fjellene. Det blir både varmere og våtere, særlig i vinterhalvåret, forteller Storelvmo.

Tore Furevik ved Nansensenteret er enig:

– I Alpene er situasjonen lignende den vi finner i Himalaya. Mange i landene rundt er avhengig av smeltevann fra snøen og breene om våren, sier han.

I våre egne, nordlige områder, er oppvarmingen forsterket og forskere forventer å se at smeltingen her vil gå enda raskere.

Et satellittbilde viser isbreen Okjökull på Island i 1986.

Bilde tatt fra samme posisjon i 2019 viser hvor mye som er forsvunnet.

– Når vi beveger oss mot Arktis, ser vi at oppvarmingen går fortere. Så lenge man har is og snø på bakken, vil mye sollys reflekteres tilbake. Men når isen forsvinner og det er åpent hav eller bar bakke, så sendes ikke varmen tilbake til atmosfæren fordi overflaten er blitt mørkere, forklarer Storelvmo.

Og det at fjelltopper nå kan ses uten snødekke, vil bli mer vanlig, ifølge forskerne.

– Snøfonnene på fjelltopper opplever den samme effekten som isen. Det kommer ikke nok snø om vinteren, dermed blir den ikke liggende om sommeren, som jo blir både varmere og lengre, sier Tore Furevik.

Tips meg