Hvor bekymret skal vi være for fugleinfluensa? Det korte svaret: ganske bekymret.

Her hjemme har vi opplevd at måker faller døde ned fra himmelen i Finnmark, skriver kronikkforfatterne. Bildet viser utbruddet av fugleinfluensa i Vadsø i fjor. Foto: Jan Langhaug / NTB

Det korte svaret: ganske bekymret.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Akkurat nå er vi samlet i Australia med forskere fra hele verden for å diskutere siste nytt fra forskningsfronten rundt influensa. Kolleger fra Peru fortalte om hundrevis av døde seler på strendene i landet. Selene døde en smertefull død med epilepsilignende kramper og lungesvikt som følge av fugleinfluensaviruset.

Døde måker faller ned fra himmelen

Da de testet selene og fuglene, fant de at viruset hadde spredt seg langs hele kysten av Sør-Amerika og videre til Sørpolen i løpet av seks måneder. De fant til og med viruset i en løve i en zoologisk hage langt inne i landet! (Løven ble trolig smittet ved å spise smittet kylling.) Her hjemme har vi også opplevd at måker faller døde ned fra himmelen i Finnmark.

Den massive tilstedeværelsen av fugleinfluensa i både fugler og ulike pattedyr - for eksempel kuer og griser - rundt om i verden er bekymringsfull, fordi det øker sannsynligheten for at virus kan mutere og smitte mennesker, med fare for ny fugleinfluensapandemi.

Vårt viktigste forsvar er kunnskap og regelmessig testing. For å kunne oppdage og bremse et utbrudd er det helt essensielt å investere både i grunnforskning og overvåkning av virusene som er i vårt nærmiljø.

Vi vet at det vil komme en ny influensapandemi på et tidspunkt, men vi vet ikke når. Det vi derimot vet, er at jo tidligere vi klarer å oppdage bekymringsfulle varianter av fugleinfluensa, jo bedre er vi rustet til å håndtere trusselen den vil representere.

Sprer seg gjennom dyretransport

Vi vet om 14 mennesker som er blitt smittet av H5N1-influensa i USA. Heldigvis har de hatt milde symptomer og ikke smittet andre. Vi vet også at dette viruset ikke kan smitte fra person til person, og de som er smittet i USA, har typisk fått viruset fra enten kyr eller fugler. Et interessant funn er at viruset overlever i ubehandlet melk fra smittede kyr, og over halvparten av gårdskatter som drakk slik råmelk, døde etter smitte.

Så langt er fugleinfluensa (H5N1) funnet på minst 239 gårder i 14 amerikanske stater, og smitten sprer seg fra gård til gård ved transport av dyr.

USA overvåker nøye smitten som finnes i ulike fugler og pattedyr, og har innført tiltak for både å kontrollere og begrense smittespredning. Vi vet likevel at det ikke er tilstrekkelig, men mange andre land har enda dårligere oversikt over hvilke virus som sirkulerer i befolkningen og i dyreriket.

Store mørketall

Egypt er det landet som i dag trolig har mest smitte av fugleinfluensa. Det er estimert at 16 millioner egyptere har jevnlig nærkontakt med fugler, og studier viser at bare et halvtimes opphold på fuglemarkeder er tilstrekkelig til å bli utsatt for smitte med fugleinfluensa. En annen variant av fugleinfluensa (H9N2) har etablert seg og sirkulerer i Egypt, og landet har også regelmessige utbrudd av H5N1-influensa.

Det har siden 2006 vært 359 bekreftede tilfeller av H5N1-influensa hos personer i Egypt, men enda mer bekymringsfullt er at studier viser at rundt 2-4 prosent av egyptere som har nærkontakt med fugler, har antistoffer mot H5N1. Dette viser at de tidligere har vært smittet. I tillegg har rundt 9 prosent vært smittet av H9N2-influensa.

I tillegg til kjent fugleinfluensasmitte i mennesker og dyr vil det være store mørketall på grunn av manglende overvåkning av befolkning og produksjonsdyr. Dessuten har vi mangelfull oversikt over hvilke virus som finnes blant ville dyr og fugler.

Trenger mer grunnforskning

I Norge vet vi at bekymringsfullt mange fugler er blitt syke av fugleinfluensa, men situasjonen er langt verre andre steder i verden. For eksempel har 36 prosent av pelikaner i Peru dødd av fugleinfluensa, og 9 prosent av søramerikanske sjøløver. Influensaviruset er spesielt fordi det har arvematerialet sitt fordelt på åtte ulike tråder, i stedet for én lang tråd.

Dersom et individ blir smittet av to ulike virus samtidig, for eksempel en fugleinfluensa pluss en sesonginfluensa, vil arvematerialet fra de to ulike virusene kunne blande seg, og et nytt virus kan oppstå.

Jo flere virus det er i dyr og fugler rundt oss, jo mer sannsynlig er det at en slik blanding vil kunne skje. Resultatet kan raskt bli et virus som vil kunne smitte svært lett mellom mennesker. Det vil også potensielt kunne forårsake sykdom og død i befolkningen om det bryter ut i en epidemi før vi klarer å stoppe det.

Vårt viktigste forsvar er kunnskap, overvåkning og evne i samfunnet til å omsette kunnskapen til effektiv beskyttelse. Derfor er det viktig at vi og andre forsker videre på utvikling av vaksiner som kan gi en raskere og bredere beskyttelse mot ulike varianter av influensa. I tillegg trenger vi sårt medikamenter som kan brukes når vi ikke rekker å komme inn med vaksiner i forkant.

Vi trenger også mer grunnforskning slik at vi kan lære mer om samspillet mellom virus og immunsystemet vårt, og vi trenger å forstå mer om hvordan immunresponser dannes i risikogruppene for akutt sykdom.

Det globale forskningsmålet nå er en «one-shot-fix it all»-vaksine, det vil si en influensavaksine som beskytter mot alle influensavirus, også fugleinfluensa.