– Hvis noen virkelig ønsker å vite hva som fungerer i skolen, er vi bare en telefon unna

DEBATT: Vi trenger en politisk erkjennelse av at skolen ikke kan reformeres hvert fjerde år. Hvis noen virkelig ønsker å vite hva som fungerer i skolen, er vi lærere bare en telefon unna.

Jørgen Jakobsson er lektor og Høyre-politiker, og ber politikerne innse at skolen trenger ro fra politiske reformer. Foto: Rune Vandvik

I sitt innlegg i Aftenbladet tar Aina Elise Larsen Grude (Sp) opp noe vesentlig, nemlig at skolen er mer kompleks enn bare å legge til en ekstra skoletime. Det skal hun ha honnør for. Men, i likhet med både mitt eget parti og andre, bommer også hun på enkelte punkter.

Kunnskap

For det første: Høyre har ikke sagt at den ekstra timen skal være en «kunnskapstime» – hva nå enn det skulle bety. Det er uansett underlig at «kunnskap» i det hele tatt trekkes fram som noe negativt. Kunnskap er ikke problemet i skolen, det er fundamentet.

Det er bred enighet om at elever lærer på ulike måter. Noen lærer best gjennom forelesning, andre gjennom praktisk arbeid eller ved å utforske stoffet i eget tempo. Skolen forsøker å møte disse ulike behovene, men med over 30 elever per klasse, strekker virkeligheten ikke alltid til.

Det er heller ikke noe galt i lekbasert læring, like lite som det er galt i ren teori. Noen ganger lærer vi best ved å lese, andre ganger ved å lytte – noen ganger ved lek, og andre ganger i stillhet. Alt er verdifulle former for læring, og barn trenger å mestre hele spekteret.

Evnen til å fokusere

Min opprinnelige kritikk rettet seg mot barnas evne til å fokusere – ikke nødvendigvis mot ønsket om mer variert undervisning. Senterpartiets løsning med «learning by doing» er vag og uklart definert. Det er i tillegg et populært, men feilaktig sitat fra John Dewey. Jo da, han mente at aktiv læring gir gode resultater – men aktiv læring betyr ikke nødvendigvis fysisk aktivitet. Det handler om å utforske, være nysgjerrig og ha et indre ønske om å lære. Deweys teori er kompleks, men i essensen peker den mot det.

Grude trekker fram at mat og helse er et populært fag blant elever. Det er fint at trivsel vektlegges, men det gir lite svar på hva som faktisk gir læringsutbytte. Elever – og vi voksne – må også lære at alt ikke alltid er gøy. Noen ganger må man yte, selv når det er kjedelig. Dewey selv skiller mellom indre og ytre motivasjon. Når vi gir barn ukepenger for å ta ut bosset, anerkjenner vi innsatsen, ikke nødvendigvis interessen. På samme måte må vi formidle at kunnskap har en egenverdi – ikke bare fordi den er nyttig, men fordi den former oss som mennesker.

Vi trenger tid og ro

Løsningen på utfordringene i skolen er sammensatt. Det finnes ingen én vei, fordi skolen består av individer – elever, lærere og foreldre – med ulike behov og forutsetninger. Kanskje var ikke alt bedre før, men én ting vet vi: evnen til å konsentrere seg er svekket. Verken mer mat og helse, eller å flytte en time fra SFO til skoletid, vil endre dette.

Det vi trenger er en politisk erkjennelse av at skolen ikke kan reformeres hvert fjerde år. Vi trenger tid og ro til å gjøre jobben vår. Hvis noen – Høyre inkludert – virkelig ønsker å vite hva som fungerer i skolen, er vi bare en telefon unna.