– Hvis dette fortsetter, får vi mer og mer skogbrann hvert år

4 hours ago 1

Brannvesenet i Elverum er alltid forberedt på å slokke nye branner.
Caroline Mork fra Midt-Hedmark brann- og redning beskriver utfordringene på jobb.
Det har vært 873 skogbranner i Norge så langt i 2025.
Mer regn er ønsket for å redusere fremtidige brannfarer.
Enkle løsninger som vannkanner og Zalo viser seg å være effektive i slukkearbeid.

Vi møter et vaktlag på fem personer ute i et skogholt for å teste skogbrannutstyret.

Blant dem er utrykningsleder Hans Westgaard. Han har jobbet i brannvesenet i 30 år og har vært med på det meste.

Vi spør hva hans ønsker er for resten av skogbrannsesongen.

– Jeg håper på mer regn! Klimaendringene gjør somrene tørrere og varmere. Det tørker opp raskt selv etter regnskyll. Hvis dette fortsetter, får vi mer og mer skogbrann hvert år. Lynnedslag blir også hyppigere, sier han.

Et lynnedslag startet en lyngbrann i Elverum kommune søndag 20. juli. Foto: William Notkevich

Frykter varmere somre

Så langt i 2025 har det vært totalt 912 skogbranner. 562 av de har vært i gress- eller innmark, og 350 i skog- eller utmark.

Skogbrannhelikoptre har vært i innsats på 39 branner.

Det viser tall som VG har fått fra Direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap (DSB).

I fjor var det totalt 771 branner. 2018 var toppåret for skogbranner, og det brant hele 2095 (!) ganger.

DSB sier til VG at antallet branner i inn-/og utmark vil variere en god del fra år til år, avhengig av været.

I toppåret 2018 var det en lang, tørr periode som førte til mange skogbranner, mens i 2023 sørget ekstremværet «Hans» for at brannfaren ble kraftig redusert.

– I år har vi hatt en lang, tørr periode med høye temperaturer over store deler av landet. Det har resultert i høy fare for naturbranner over hele landet samtidig. I tillegg har det vært mye lyn. Det er forventet at klimaendringene vil medføre økt fare for naturbranner i fremtiden, sier Johan Marius Ly, avdelingsdirektør i DSB.

Norge blir likt resten av Europa

Og at lynnedslagene blir hyppigere, kommer som følge av at Norge har økte temperaturer.

Norge er blitt 1,9 grader varmere siden 1960-tallet.

– Vi vet helt sikkert at det kommer til å bli varmere. At temperaturen øker, øker også faren for lyn og torden. Det igjen betyr mer fare for skogbrann.

Det sier seniorforsker Johannes Breidenbach i Nibio.

Han sier videre at med økte temperaturer, så blir det mindre vanntilgang for plantene. Og tørrere planter? Økt sannsynlighet for skogbrann.

– I de grove linjene så forventer man mer skogbrannfare i fremtiden. Andre deler av Europa har et klima som vi forventer å ha i fremtiden, og de har flere skogbranner enn oss, sier Breidenbach.

Gikk fra Forsvaret til brannvesenet

– Første gang jeg var ute på skogbrann så endte jeg i en situasjon hvor jeg ikke så noen ting. Det var plutselig røyk rundt meg.

Det sier brannkonstabel Caroline Mork. Hun jobber som vikar i Midt-Hedmark brann- og redning IKS.

– Jeg hadde plutselig dårlig sikt og det var vanskelig å puste. Jeg måtte finne brannslangen for å kunne navigere meg ut fra området. Det var en ekkel følelse.

Og slik er det ofte for brannkonstablene. Skogbranner er uforutsigbare og skumle.

– Litt mindre rekyl

Vi er ute i et skogholt for å teste skogbrannutstyr.

Vaktlaget vi møter har med alt fra ryggsprøyte, hakke og ATV, til vannpumpe og vannkanne. Mer om vannkannen senere.

Brannkonstabel Mork har bakgrunn som våpeninstruktør i Forsvaret. Hun sammenligner ryggsprøyten med en HK416, med litt mindre rekyl.

– Det er ikke like mye fart, men jeg synes det er mer spennende våpen det her. Du har ikke en skive du skal treffe. Her har du et stort område som du skal få kontroll på. Det er mye du skal gjøre rett for å få kontroll på en skogbrann. Det er vanskelig, sier hun.

19. mai 2025 brant det ved Rena leir. Da trengte brannmannskapene helikopter for slukkehjelp. Foto: William Notkevich

– Skal så lite til

Westgaard sier at folk flest har blitt flinkere og mer informert om brannfarer i løpet av alle de årene han har vært i brannvesenet.

Likevel minner han på hvor for det kan gå galt – spesielt på denne tiden når det er varmt i Norge:

– Vi har engangsgriller, sigarettsneiper, bålpanner – det skal så lite til. Én gnist er nok.

– Hva er de viktigste erfaringene dine etter 30 år i bransjen?

– Du må aldri ta ting for gitt. Hver brann er forskjellig. Følg med hele tiden. Og viktigst for meg er å ta vare på mannskapet – at de har det de trenger og at vi passer på hverandre. Alle har en familie å komme hjem til, sier utrykningslederen.

– Det enkle er ofte det beste

Vaktlaget og VG samles ved brannbilen etter å ha vært langs skogholtet for å se hvordan de slukker branner.

Øynene trekkes mot en vannkanne. En slik du og jeg ville brukt for å vanne blomstene i hagen.

– Hva bruker dere en vannkanne til? Er det ikke litt enkelt?, spør VGs journalist utrykningsleder Westgaard.

– Det er enkelt og greit. Vi går over områder og dynker over ved røtter og den del. Vann og Zalo.

– Hæ? Zalo?!

– Det bruker vi for å gjøre vannet litt mjukere, så det trenger lettere ned mot røttene der det brenner. Så vi har alltid med oss en flaske Zalo rundt.

– Trodde du at Zalo kom til å bli en viktig del av din hverdag da du begynte i brannvesenet?

Han humrer når vi spør.

– Nei, det er learning by doing. Det er testet ut og alle bruker det!

Disse områdene er mest utsatt for skogbrann

Kyststrøk på Vestlandet er mest utsatt for gress- og lyngbrannfare. Faren for skogbrann er størst i de mest skogrike områdene i landet, disse har vi på Østlandet og Sørlandet.
Trær som brenner kan gi intense branner, som også kan være vanskelige å kontrollere. Det er også på Sør- og Østlandet vi har mest tordenvær. Lyn er den vanligste, naturlige årsaken til skogbranner og står for cirka én av ti branner. Til forskjell fra branner utløst av mennesker antenner ofte lyn skogbranner på utilgjengelige steder. Dette kan gjøre brannene både vanskelig å oppdage og å slukke. (KILDE: DSB)

Read Entire Article