«Hvert år rammes over 10.000 nordmenn av hjerteinfarkt»

Året er 1994 og du får hjerteinfarkt. Du blir plassert på en seng og monitorert. Er du heldig går det over av seg selv. Er du ikke så heldig får du kanskje hjertesvikt. Det var nok ikke slik for alle, men det vi med sikkerhet kan si er at heldigvis er ikke året 1994. 30 år har passert og dødeligheten etter et infarkt har gått dramatisk ned.

Hvert år rammes over 10.000 nordmenn av hjerteinfarkt. Vi har et moderne helsevesen som redder liv gjennom rask og effektiv behandling. Året er 2024, du har nettopp overlevd et hjerteinfarkt, fått en effektiv og trygg behandling og skal ta fatt på en ny hverdag. Men hvordan gjør du det? Hva skjer nå?

Mange får ikke den oppfølgingen de trenger. På Verdens hjertedag, 29. september, har vi lyst å si høyt «Hva nå?» på vegne av alle de som rammes av hjerteinfarkt, som overlever. Rehabilitering og etterbehandling er ikke bare viktig, men helt nødvendig, og det er på tide at både kommunene og sykehusene tar ansvar for å sikre at pasientene får den hjelpen de trenger etter et infarkt.

Livet etter hjerteinfarktet – en kamp for mange

Et overlevd hjerteinfarkt markerer ikke slutten på behandlingen. For mange er det starten på en lang vei tilbake til hverdagen. En vei som kan være unødvendig tung, rett og slett fordi de ikke får den oppfølgingen de trenger etter utskrivning fra sykehuset.

En studie i forbindelse med Helseatlas hjerteinfarkt viste at av de 37.000 pasientene som ble fulgt i seks måneder etter et infarkt, var det bare 14 prosent som fikk den anbefalte hjerterehabiliteringen. Denne rehabiliteringen er bevist å redusere dødelighet, forebygge reinnleggelser og forbedre livskvaliteten for pasientene. Likevel er det bare en liten del av hjertepasientene som får tilgang til denne livsviktige oppfølgingen.

Ikke nok med at det er forsvinnende få som faktisk får et adekvat tilbud. Det er også avhengig av hvor du bor. Mens bare 4 prosent av pasientene i Helse Nord deltar i rehabilitering, får 16 prosent av pasientene i Helse Sør-Øst dette tilbudet. Det viser at hvor du bor i Norge også avgjør kvaliteten på oppfølgingen etter et infarkt. I tillegg faller deltakelsesraten drastisk etter fylte 65 år, til tross for at eldre pasienter ofte har større behov for denne typen behandling. Dette er urettferdig. LHL mener alle hjertepasienter fortjener lik tilgang til rehabilitering, uansett hvor i landet de bor eller hvor gamle de er.

Rehabilitering som redder liv

Hjerterehabilitering handler om mer enn bare fysisk trening. Den bør inkludere psykososial støtte, røykestopp, kostholdsveiledning og medisinsk oppfølging – en helhetlig tilnærming som hjelper pasienter med å redusere risikoen for nye infarkt. Dessverre er rehabiliteringstilbudene svært varierende, og mange steder mangler det helt nødvendige ressurser for å tilby pasientene et skikkelig opplegg.

For mange pasienter ender det med at de blir sendt hjem uten klare råd for hvordan de skal håndtere sin nye tilværelse. De får ikke nødvendig informasjon om medisiner, livsstilsendringer eller hvordan de skal håndtere den psykiske belastningen etter et hjerteinfarkt. Konsekvensene av dette kan være fatale – både for den enkeltes helse og for samfunnet som helhet.

Kommunenes rolle i oppfølgingen

Når ansvaret for oppfølgingen av hjertepasienter overføres fra sykehusene til kommunene, er det her mange av de største hullene oppstår. Altfor ofte mangler kommunene ressurser eller tilrettelagte systemer for å tilby et fullverdig rehabiliteringstilbud. Og her treffer vi kjernen av utfordringene vi har i dag: Vi har ikke helsepersonell nok til å håndtere et rehabiliteringstilbud, men ser ikke langt nok inn i glasskula til å se at rehabilitering vil føre til færre pasienter, mindre belastning og økt kapasitet. Vi må tørre å investere i langsiktige tiltak for å få gevinst over tid.

Hjerterehabilitering må ikke sees på som en ekstratjeneste – det er en nødvendig investering i fremtidig helse, både for pasientene og for samfunnet som helhet.

Verdens hjertedag som en vekker

På Verdens hjertedag vil LHL minne om at hjerteinfarkt ikke bare handler om akuttbehandling. Det handler vel så mye om hva som skjer etterpå. De som har overlevd, trenger og fortjener å leve gode liv uten frykt for nye infarkt.

Vi har både kunnskapen og verktøyene som trengs for å sikre bedre oppfølging av hjertepasientene. Nå er det på tide at vi setter handling bak ord. LHL oppfordrer både kommuner og sykehus til å satse på rehabilitering, og til å få til et bedre samarbeid. Vi trenger rehabilitering for alle hjertepasienter, slik at ingen blir overlatt til seg selv etter et infarkt. Det er en investering i liv, helse og fremtid.

Mari Larsen,

generalsekretær i LHL