Hver tredje elev fikk karakteren 6

1 month ago 22



LÆRER I KROPPSØVING: Kristian Meinich Bakke er lærer i kroppsøving – nå ved Tindlund ungdomsskole i Østfold. Foto: Line Møller / VG Foto: Line Møller / VG

Sekser-boom i kroppsøving siste skoleår.

søndag 25. august kl. 11:20

Kortversjonen

  • 33 prosent av norske vg3-elever fikk toppkarakter i kroppsøving i 2023-24.
  • Ti år tidligere fikk 14 prosent toppkarakter.
  • Økningen kan skyldes endringer i læreplanen og større vekt på innsats og samarbeid.
  • Udir peker på endringer i læreplanen i retning av et mindre idrettsrettet fag - som en mulig årsak.
  • Lærere kan ha endret vurderingspraksis og noen opplever karakterpress.

Aldri før har avgangselevene i videregående blitt belønnet med så mange toppkarakterer i faget som siste skoleår, viser den siste statistikken fra Utdanningsdirektoratet.

14 prosent av elevene karakteren 6 for ti år siden – i 2013–2014.

Siste skoleår fikk 33 prosent av elevene i vg3 en sekser i kroppsøving på karakterkortet i 2023–24,

Elevene har de siste ti årene fått gradvis høyere standpunktkarakter i de fleste fellesfagene. Karakterveksten har vært aller størst i kroppsøving. Flere har tatt til orde for å fjerne karakteren i faget.

Opp en halv karakter i snitt

Dagens elever fikk i snitt en halv karakter høyere enn elevene i 2013–2014. Økningen har vært like stor på yrkesfaglig og studieforberedende utdanningsprogram, og like stor for gutter og jenter, ifølge Utdanningsdirektoratets statistikk.

GYMTIME: Bildet er fra en kroppsøvingstime ledet av lærer Kristian Meinich Bakke ved en tidligere anledning. Foto: Line Møller / VG

Økt karakterpress

Kroppsøvingslærer Kristian Meinich Bakke har skrevet en master om gutters overdrevne jakt på store og definerte muskler (muskeldysmorfi).

Han tror endring i læreplanen i kroppsøvingsfaget – samt et økt karakterpress og fokus på gode resultater er årsaken til den store sekser-uttellingen i faget.

– Tradisjonelt har faget hatt en større vekt på tester, ferdigheter og prøver. Nå teller blant annet innsats, faglig samarbeid og holdninger mer, sier Bakke som selv jobber på Tindlund ungdomsskole i Sarpsborg.

Les også: Fikk 6 i snitt etter 6 år i Norge

Den nye læreplanen i kroppsøving, som ble innført i henholdsvis 2021–2022 på vg2 og 2022–2023 på vg3, innebar blant annet en dreining til et mindre idrettsrettet fag og større vekt på ulike bevegelsesaktiviteter, lek og øving.

– Noen er nok litt snille

Endringer i læreplanen kan ha påvirket lærernes vurderingspraksis, antyder Utdanningsdirektoratet.

Hva tenker du?Gir lærerne for lett toppkarakterer, eller er elevene blitt så mye flinkere i kroppsøving?aAntallet 6-ere tyder på at lærerne er for snille og ettergivende i sine vurderinger.bØkningen i 6-ere viser at elevene jobber hardere med faget og er blitt mer karakter-bevisste.cDet er nok en kombinasjon, samt at læreplanene gjør det «lettere» å oppnå gode karakterer.dDenne inflasjonen i toppkarakterer viser at faget kroppsøving ikke bør ha karakterer.

Men den største økningen i standpunktkarakterene skjedde likevel før den nye læreplanen ble innført.

– Tyder den store sekser-prosenten på at dere kroppsøvingslærere er for snille i vurderingen?

– Noen er nok litt snille. Det er ikke til å legge skjul på at det er et ganske kraftig press på lærerne mange steder om å sette opp karakterer. Og i dette faget er det stor bruk av skjønn, svarer Bakke.

– Individuell vurdering

Avdelingsdirektør Hedda Birgitte Huse i Utdanningsdirektoratet vet ikke sikkert årsaken til «sekser-slippet». Men peker på flere faktorer.

– For eksempel kan endringer i læreplanen i faget ha påvirket lærernes vurderingspraksis. Ny læreplan i kroppsøving ble innført i 2021–2022 på vg2 og 2022–2023 på vg3. Dette innebar en dreining til et mindre idrettsrettet fag, og læreplanen legger nå større vekt på samarbeid, øving og deltagelse i ulike bevegelsesaktiviteter ut fra elevens egne forutsetninger, skriver Huse i en e-post til VG.

Hun utelukker heller ikke at endringen i karakterer handler om at flere elever mestrer faget bedre enn tidligere.

– Men vi har ikke grunnlag for å fastslå dette. Det er også viktig å være klar over at det skal være en individuell vurdering av den enkelte elev, noe som innebærer at vi ikke nødvendigvis ser en normalfordeling i karaktersettingen, ifølge Huse i Udir.

Les også

Read Entire Article