– Hvem organiserer et tog for de som har det tyngst?

KOMMENTAR: Antallet elever som sliter i videregående har eksplodert. Ikke en kjeft går i tog når det kuttes hos dem.

Fylkeskommunen vil legger ikke ned IB-linjen ved St. Olav videregående skole. Elever, foreldre og besteforeldre demonstrerte, og det virket. Foto: Fredrik Refvem

Offentlige budsjetter (kjedelig, I know, men pliiiiis les videre!!) har en tredelt fødsel.

Først foreslår fylkesdirektøren, den kjibingen!, en rekke kutt, og noen få, utvalgte satsinger.

Dette kikker politikerne på før de legger sin vernende hånd over sine utvalgte saker og områder. Satsingene som vernes fra kutt, det vi kaller smørsiden av budsjettet, blir besøkt, feiret og skrevet om i avisen.

Musikklinjen? Reddet, hurra! IB-linjen? Reddet, jippi! Talenter mot toppen! Check! De må riktignok spare penger, men alle disse får se soloppgangene de neste fire årene.

For å komme med i denne sporvognen til himmelen hjelper det veldig å lage plakater og gå i tog, eller å ha gode, taleføre venner som snakke for deg. At Næringsforeningen snakker for IB-linjen hjelper. At Aftenbladet skryter vilt og hemningsløst av musikalen på Vågen hjelper. At Oilers framsnakker toppidrettslinja hjelper. I fylkespolitikken hjelper det også å hamre på distriktstrommene for å redde YSK-programmet.

Det hjelper også å rett og slett ha en god sak, som for eksempel Bergelands-modellen. Alle disse har hver for seg en god sak. Protesttogene virket. Applaus til alle som kjempet for hva de har kjært - og vant.

Men de vellykka protesttogene har en bakside, et slags sidespor der det knapt går et eneste tog.

Tilrettelegging

Til slutt får vi se totalen. Da er det alltid noen som blir stående igjen uten en sånn redningsvest som musikk, IB, YKS og toppidretten fikk.

Antall elever med tilretteleggingsbehov i videregående har mer enn doblet seg siden 2019, fra 350 til 650 elever.

Tilrettelegging er dyrt. Derfor foreslo fylkesdirektøren å flytte noen millioner fra spiss og topp og forskning og musikk til styrket oppfølging av elever med særskilte behov, nye PPT-stillinger, økt støtte til minoritetsspråklige elever og flere timer til individuelt tilpasset opplæring.

Sånne ting ingen går i tog for. Elevene lager ikke plakater og freser ikke på Torget. Tiltakene får ikke blodet til å bruse i verken Næringsforeningen og - dessverre - ikke i Aftenbladet heller.

Det er lettere å kaste seg på en hel musikklinje i protesttog enn å lage sjau og ballade om PPT og tilrettelagt undervisning. Sånne ting er liksom så lite... funky?

Kutt

I fylkesbudsjettet finnes et punkt som heter «Økt B-timepott». Det er ikke stor litteratur å lese forklaringen, men den er viktig.

Fylkesdirektøren har de siste tre årene registrert nesten en dobling av elever med tungtveiende grunner for individuell behandling (etter forskrift til opplæringsloven). Antallet har gått fra 350 elever til 650 elever. Ikke bare har antallet økt, men rektorene gir høsten 2024 tilbakemelding om at disse elevene trenger mer tilrettelegging enn tidligere.

Altså: Flere elever som sliter, og de sliter mer enn før.

Fylkesdirektøren ser derfor behov for å omdisponere midler slik at skolene kan etablere adekvate støttesystemer rundt lærerne som har disse elevene.

Det er her kuttet kommer.

Langt unna behovet

Forslaget - behovet - var 16,4 millioner kroner for å hjelpe de som har det tyngst på de videregående skolene. Politikerne kutter det til 8 millioner.

Fremdeles en økning, og noen andre budsjettpunkter bøter på problemet, men for disse B-timene:

Bare halvparten av av det fagfolkene mener er behovet for neste år. Det skrikende behovet, faktisk, som bør bekymre oss alle.

Men ingen gikk i tog og skrek for tilrettelegging. Det kom få flammende leserinnlegg om tilrettelegging. Aftenbladet laget cirka ingen reportasjer om det, og vi hørte lite fra Oilers, Næringsforeningen eller andre verbalt sterke pressgrupper om disse elevene, som altså har gått fra 350 i antall til 650.

Det tilsvarer pinadø en hel skole.

Hvem organiserer et tog for dem?