Hvem kan vi stole på?

– Når mye står på spill blir man usikker og spør ofte om råd.

Det sier førstemanuensis og forsker ved Institutt for ledelse og organisasjon på BI, Erik Løhre.

Han har forsket på de fem første sesongene av underholdningsprogrammet «Alle mot 1» og studien hans er nylig akseptert i tidsskriftet «Judgment and Decision Making».

Det er mange som gir råd til deltakerne i Alle mot 1. Familie og venner, kjendiser og hele bygda hjemme.

Men er de til å stole på? Det er ikke sikkert, om vi skal tro den ferske forskningen.

– Hører mer på rådgiverne enn seg selv

I «Alle mot 1» tar deltakeren valg når mye penger står på spill.

For å sammenligne, så forskerne på når folk får råd i «vanlige» settinger når mindre står på spill og som deltaker i underholdningsprogrammet hvor mye står på spill.

Deltakerne satt pris på rådene som de ofte sparte til sist. Dette skillte seg fra den «vanlige» situasjonen, sier Løhre.

– Folk justerer gjerne svaret sitt litt, men holder seg ganske nær sitt eget utgangspunkt. I «Alle mot 1» hører folk mer på rådgiverne enn seg selv.

Det som overrasket forskerne var at det ikke alltid lønnet seg å bruke rådene deltakerne fikk.

For eksempel er det vanligvis er det en god strategi å legge seg «midt i mellom» svarene rådgiveren gir, forteller Løhre.

Men i «Alle mot 1» har dette lite effekt.

– Hva kan vi i hjemme i stua lære av dette?

– Vi tror dette viser at folk kan være mer lydhøre for råd når mye står på spill, men at folk ikke trenger å være bekymret for at de ikke bruker rådene nok.

Fant likheter med toppledere

Forskerne fant også at å være deltaker i gameshows har en del til felles med toppledere.

– Som toppleder kan det også være store penger på spill, mye oppmerksomhet på hovedpersonen, og mye usikkerhet om hva som er det riktige svaret, sier Løhre.

Så hva kan Norges toppledere lære av forskningen?

Løhre ønsker ikke å trekke noen konklusjoner, men han trekker fram et par muligheter.

– Deltakerne hører mer på rådene enn de strengt tatt trenger - kanskje for å være høflige eller fremstå positivt. Ledere kan kanskje lære av dette og være tydelige i rådgivingssituasjoner på at det ikke er sikkert at de følger rådene de får.

Også usikkerheten i oppgavene må omfavnes, mener forskeren.

– Det virker som deltakerne i «Alle mot 1» er innforstått med at oppgavene er vanskelige og at det er stor usikkerhet i svarene. Toppledere kunne kanskje også omfavne usikkerheten i beslutningene sine i enda større grad.

– Men det er klart, det er tross alt noe annet å holde på med en spørrelek enn å ta beslutninger for en stor bedrift, fortsetter Løhre.

Minner om at du kan spille i «Alle mot 1»-appen når som helst, også etter sendinga er ferdig.

Fire «funfacts» om gjetting

Forskeren sier at de dessverre ikke kan gi deltakerne noen vinnerstrategi basert på forskningen sin.

Men det finnes en god del forskning innenfor psykologi som kanskje kan hjelpe oss å forstå mer om gjetting og oppgaveløsning.

Visste du for eksempel at studier viser at kvinner har mer til vane å endre svaret sitt mer enn menn?

– Deltakerne i «Alle mot 1» er ofte i en ekstrem variant av situasjoner vi alle møter daglig. De kan lene seg tungt på råd fra venner og tenke på hvordan svaret vil «se ut» for de mange tusen som ser på på TV.

Det sier forsker på sosialpsykologi, Ole Aasvik.

NRK har sammen med forskeren funnet fram fem «funfacts» om gjetting og oppgaveløsning, som kan være med på å forklare hva som avgjør det endelige svaret i underholdningsprogrammet.

Kvinner forandrer mening oftere enn menn

• Hvem? En studie fra USA som har undersøkt «maktbalansen» i ekteskap.
• Hva? Studien viser at når partnere står ovenfor typiske problemstillinger i et forhold, er det størst sannsynlighet for at kvinnen vil være enig med mannen, hvis han svarer først. Dette viste seg å være tilfelle også når kvinnen i ekteskapet var mer interessert i politikk og tjente mer penger enn sin partner.

Aasvik sier han tror det handler om at kvinner antagelig er mer orientert mot det sosiale.

– De søker i større grad omsorgsyrker, selv i svært likestilte land som Norge. Slik sett er det ikke overraskende at kvinner «retter seg» etter andres mening for å bevare det sosiale samholdet.

Endrer svaret sitt, selv om man tror det er rett

• Hvem? Et kjent og klassisk eksperiment fra 50-tallet utført av psykologen Solomon Asch.
• Hva? Eksperimentet viser at mennesker velger å svare noe de vet er feil, kun fordi man ønsker å ikke skille seg ut fra gruppa.

Det kan virke fornuftig for mange å lytte til informasjonen fra menneskene rundt seg, tror Aasvik.

– Kanskje sitter man i en rar vinkel og ser linjene skjevt? Kanskje misforstod man noe med oppgaven? De andres svar blir informasjonspunkter man kan lene seg på i en ellers informasjonstom situasjon.

Dette tror Aasvik også er tilfellet i «Alle mot 1».

– Man diskuterer med både kjendiser og nære venner og familie, som man antagelig tillegger mye vekt, før man skal treffe sin beslutning.

Vi har en tendens til å velge «blå syv»

• Hvem? En undersøkelse som spurte over 500 tenåringer om å velge et nummer fra 0–9 og en farge.
• Hva? Nummeret syv og fargen blå ble klart mest valgt, noe som også har vært tilfelle i flere andre studier, med ulike aldersgrupper.

Aasvik mener denne er morsom og uskyldig.

– Dette er en oppgave der man er fullstendig fri til å velge det man vil. Det at vi finner tydelige mønstre på slike enkle spørsmål gjør at jeg lurer på hvordan vi påvirkes i mer komplekse avgjørelser.

Men hvorfor akkurat blå og syv?

– Antagelig fordi syv har en kulturell posisjon som gjør det fremtredende samtidig som det føles mer tilfeldig og unikt. Blå er en universell og nøytral farge som alle har et forhold til.

Aasvik sier at tallet syv har en kulturell posisjon. Flere populære fotballspillere bruker tallet syv, For eksempel franske Kylian Mbappé.

Syv er også det tallet som brukes oftest i Bibelen, med 735 ganger.

Syv er også regnet som et magisk tall i eventyrsjangeren. For eksempel: Den syvende far i huset, Snehvit og de syv dvergene, og at Askeladden hadde sju gjenstander som han brukte da han skulle målbinde prinsessa.

Nærvær av andre påvirker oss

• Hvem? Sosialpsykologisk teori om påvirkning fra andre.
• Hva? Beskriver hvordan nærvær av andre kan påvirke prestasjoner enten positivt eller negativt.

Har vi for eksempel øvd mye på en oppgave eller er god på noe, så kan tilstedeværelse av andre øke motivasjon og yteevne, forklarer Aasvik.

– På den andre siden, kan prestasjonen vår bli dårligere når vi utfører oppgaver vi ikke mestrer så godt, nettopp fordi vi blir mer nervøse eller stresset når vi blir observert.

Det kan derfor gå begge veier i «Alle mot 1».

– Deltakerne kan enten føle seg mer trygge og selvsikre hvis de opplever at de mestrer situasjonen, eller de kan bli mer usikre og prestere dårligere. Dette vil gi en fordel til de som er trygge på egen gjetting og komfortable med den sosiale situasjonen.