Hva vil Russland med Svalbard? – Fremtiden vår ligger i dette området, sier Putin.

11 hours ago 3

Hva vil Russland med Svalbard?

Visestatsminister Juri Trutnev (t.v.) ser på nye våpen sammen med Russlands president Vladimir Putin og leder for den russiske republikken Jakutia, Ajsen Nikolajev.

Publisert: 18.03.2025 22:28

Kortversjonen

Russland har gjentatte ganger anklaget Norge for å bryte Svalbardtraktaten ved å militarisere øygruppen. Statsminister Jonas Gahr Støre avviser påstandene.
Russlands visestatsminister og gruveselskapets direktør planlegger større internasjonalt samarbeid i Svalbardområdet. Fokus er blant annet på turisme og forskning med BRICS-landene.
En kommende konferanse i Murmansk, initiert av Putin, forventer deltakelse fra 3600 personer. Norge deltar ikke.

Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.

«Fulltrefferen i sysselmannsgården drepte 22 og såret flere. Med uhyggelig treffsikkerhet ble neste bombe droppet på sykehuset. Deretter fikk Huset med kafé og kinosal en treffer. Voldsomme flammer slo opp fra den gamle murbygningen. Napalm?».

For 47 år siden var det slik forfatter Jon Michelet så for seg angrepet på Svalbard.

Da var det Sovjetunionen han mente ville true den norske øygruppen. I forordet til boken «Angrepet på Longyearbyen» skrev Michelet:

«Den er ment som en advarsel. Advarselen retter seg i første rekke til supermakten Sovjet som konkret planlegger et slikt angrep. Men boken er også en advarsel til norske myndigheter som velger å overse disse planene, å stikke nebbet i sanden når russerne provoserer og truer».

For 47 år siden så forfatter Jon Michelet seg for at Sovjetunionen skulle angripe Norge med napalm. Nå frykter heller etterretningstjenestene hybrid krigføring.

Mener Norge bryter traktaten

Lenge sluttet nordmenn å være redde for russere på Svalbard. Forholdet mellom den norske byen Longyearbyen og den russiske byen Barentsburg ble mer og mer normalt. Mange trodde forholdet bare ville bli varmere.

Men så kom krigen i Ukraina. Truslene fra Russland ble hardere og hardere. Nå er flere redde for krig i Norge igjen. Og Svalbard blir på nytt nevnt som stedet hvor krigen kan begynne.

«Svalbard kan potensielt være det neste målet», sa professor Katarzyna Zysk til TV2. Fredag gjentok Russland anklagene om at Norge militariserer Svalbard, og benytter øygruppen til militære formål. For tredje gang på et halvt år anklages Norge for å bryte Svalbardtraktaten. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) avviser Russlands påstander.

«Spenningen mellom Nato og Russland har aktualisert Svalbards militærstrategiske verdi for Moskva», slo etterretningstjenestene fast i trusselvurderingen Fokus 2025.

«Om militariseringen av Svalbard-øygruppen av Norge og dets allierte», er tittelen på meldingen som sendt ut av Det russiske utenriksdepartementet sist fredag.

– Hybrid operasjon

På begynnelsen av 80-tallet fryktet Norge bomber og napalm. I dag ser ekspertene for seg et angrep på Svalbard helt annerledes.

– Det man kan se for seg, er en hybrid operasjon, at Russland skaper en nødssituasjon på Svalbard, som gjør at de kan si at de må stille opp med russiske nødetater for å beskytte russiske borgere og interesser, sa professor Kari Aga Myklebost ved Norges arktiske universitet til Aftenposten for to uker siden.

Men da Aftenposten skrev om Russland hybride krigføring desember 2024 reagerte Den russiske ambassaden i Oslo skarpt. De mener det er Vesten som bedriver hybrid krigføring mot dem.

– Anklager om at Russland driver «hybridkrigføring» er absurde. Selv etter sabotasjen av gassrørledningene «Nord Stream», da russisk undervannsinfrastruktur ble sprengt, fortsetter noen å «måle andre med samme mål som seg selv», skrev ambassaden på deres Facebook side.

Hva er det russerne selv sier?

Ildar Neverov (45) er den mektige direktøren for det russiske spilleselskapet Arktikguol, som eier og driver de fem russiske eiendommene på Svalbard.

Mektig direktør

Aftenposten har gått gjennom materialet Russland selv har produsert det siste året om deres planer for Svalbard.

Det er spesielt to russere som bestemmer mye om Russlands politikk overfor Svalbard.

Den ene er Ildar Neverov (45). Han er direktør for det statlige russiske gruveselskapet Arktikugol («Arktisk kull» red.anm.). Et russisk statseid kullselskap som opererer i Barentsburg på Svalbard. Der bor det cirka 500 personer.

Aftenposten har kontaktet Neverov og Arktikugol. De har varslet at de kommer til å svare, men at de vil understreke at de ikke kommer til å svare på spørsmål som «gjelder politiske hendelser eller kommersielle aktviteter hos Artikugol».

Det russiske gruveselskapet eier og driver de fire traktaeiendommene på Svalbard:

Pyramiden.
Bartentsburg.
Grumantbyen.
Bohemanflya.

For tiden pågår det en spektakulær rettstvist om Bohemanflya, hvor tidligere Yukos-aksjonærer har fått medhold ved en norsk tingrett å sikret et utlegg på hele 57 milliarder på eiendommen, ifølge DN.

Dette er et krav som er rettet mot den russiske staten fra tidligere aksjonærer i selskapet til Mikhail Khodorkovskij, som var Russlands rikeste mann før han ble arrestert av Vladimir Putin.

Russland provoserte mange da de satte opp et fem ganger tre meter stort sovjetisk flagg ved Pyramiden på Svalbard.

– I en orkan

Neverov har flere ganger markert seg, blant annet ved å sette opp et fem ganger tre meter stort sovjetisk flagg ved Pyramiden og ved å sette opp et syv meter høyt russisk-ortodoks kors i Barentsburg.

Men han har også vært en person som flere ganger har talt varmt om samarbeidet med Norge på Svalbard. Og hvordan den spesielle situasjonen på Svalbard gjør det mulig for Russland å omgå sanksjoner mot landet.

Under en paneldiskusjon høsten 2023 fortalte Neverov hvordan de hadde kommet seg gjennom «en orkan» av sanksjoner på Svalbard. Under paneldiskusjonen, som hadde tittelen «sanksjoner som mulighet for utvikling», sa Neverov at de klarte å endre strategi etter tre måneder med sanksjoner.

– Nå er Svalbard det eneste stedet i vesten hvor vi kan betale med russiske rubler som om vi er i Murmansk, fortalte Neverov.

Da Arktikugol skulle presentere sin nye strategi for Svalbard under en konferanse i St. Petersburg september 2024 var det under tittelen «Svalbard – en oase for internasjonalt samarbeid».

I en videopresentasjon av russiske virksomheter på Svalbard viste de frem et bilde av Longyearbyen og Barentsburg med tittelen: «Et nabolag mellom to land».

Vil ha med Sør-Afrika og Brasil

Møtet var en del av Russlands «Østlige økonomiske forum», som ble avholdt i byen Vladivostok. Under konferansen dominerte delegater fra BRICS-landene, som inkludert Russland, blant annet består av Kina, India, Sør-Afrika, Indonesia og Brasil.

Og det var ingen tvil om at dette også er strategien for Russland. Under konferansen ble det presentert planer for et omfattende forskningssamarbeid mellom Brasil, India, Sør-Afrika og Kina på de russiske bosetningene på Svalbard.

Under paneldiskusjonen viste de blant annet frem en rekke plansjer, som viser hvorfor Brics-landene bør satse på Svalbard. Der blir nettopp forskning, klima og turisme presentert som store muligheter for landene.

Under møtet viste Neverov hvordan de nå har fått tillatelse til å fly direkte fra Moskva til Longyearbyen, hvordan Svalbard fortsatt er uregulert, og at det er store muligheter for å investere i området. Da han ble spurt om den russiske turisten Andrej Jakunin, som ble arrestert for å ha fløyet en drone på Svalbard, spøkte han:

– Men ingen har sagt noe om å fly en drone under vann. Det er jo en interessant mulighet.

Under konferansen viste de frem denne plansjen, som viser alle mulighetene blant Sør-Afrika, Brasil, Kina og India har på Svalbard.

«Den arktiske tsaren».

Bak konferansen som Neverov deltok på, står en av Russlands mektigste menn.

Det er visestatsminister Juri Trutnev (69), som er ansvarlig minister for departementet for Østen og Arktis.

Han er blitt kalt for «Den arktiske tsaren» og har kontroll over mesteparten av pengene som går til Arktis, ifølge Carnegie Politika.

I tillegg er han leder for «Regjeringskommisjonen for å sikre russisk tilstedeværelse på Svalbard».

Ved det siste møtet i kommisjonen, februar 2024, kom han med en sterk advarsel mot norske myndigheter. Barents Observer skrev om dette møtet først.

Visestatsminister Juri Trutnev er blitt kalt for «Den arktiske tsaren».

Russisk blod på Svalbard

«Ingen av rettighetene og fordelene som er oppnådd av Russland på Svalbard kan reduseres eller krenkes. Vi vil ikke bevege oss et eneste skritt bakover», sa Trutnev under åpningen av møtet, før han nevnte krigen i Ukraina.

«I dag taper våre krigere blod for vårt lands suverenitet og vår rett til å snakke det russiske språket», sa Trutnev før han viste til at situasjonen på Svalbard var sammenlignbar.

«Arbeidet vårt her er også en kamp for vår suverenitet, og en kamp for rettighetene til Russland og russerne», sa visestatsministeren.

Under et møte med de ni visestatsministerne for Russland mandag 10. mars ble Svalbard igjen nevnt. Da ble det nevnt at Russland skulle øke bevilgningene for geologiske undersøkelser under vann, «spesielt for å drive forskning på vanskelig tilgjengelige territorier som er en del av Russlands spesialinteressesoner».

De russiske «spesialinteressesonene» er ifølge Russland: «Arktis», «Antarktis», «Verdenshavet» og «Svalbard».

«Regjeringskommisjonen for å sikre russisk tilstedeværelse på Svalbard» kom med harde trusler mot Norge under sist møte.

Toppmøte om Arktis

Neste uke er Trutnev og Russland president, Vladimir Putin, initiativtagere til enda en større konferanse om Arktiks og nordområdene. Både Trutnev og Arktikgul-direktør Neverov kommer til å delta på konferansen, som vil bli holdt i Murmansk 26. til 27. mars. 3600 deltagere fra 52 land skal delta, ifølge konferansen.

Konferansen heter «Arktis: Dialogens territorium». Hovedemner er blant annet «Den nordlige sjøruten» og «utvikling av sentrale bosetninger».

På konferansen hjemmeside så er konferansen presentert med et stort bilde av Russlands president Vladimir Putin, og med et helt nytt sitat fra presidenten:

«Alt som skjer i nord er av spesiell interesse og verdi for oss. Og det er allerede før man vurderer utbyggingen av Den nordlige sjøruten. Samlet sett ligger fremtiden vår i dette området (...) I de kommende tiårene vil Russlands vekst komme fra Arktis og nord. Dette er helt tydelig å se».