Hva skal han si i bryllupstalen?

For et år det hadde vært. Og fortsatt var det mye igjen.

Foto: Javad Parsa / NTB

Han sukket så høyt at han skvatt selv, der han sto foran speilet. Ny dag. En ny, spennende dag. 

Hva ville komme fram i dag? En ny meningsmåling? Det gikk jo helt åt skogen, dette kongehuset. 

Fortsatte det på denne måten, var han arbeidsløs før han fikk dødd. Og sønnen måtte ha søkt etter jobb. Djises. 

For et styr det hadde vært. Han hadde aldri sett for seg denne utviklingen da han tok over snorsaksen etter sin far. 

Det hadde vært anspente tider før også. Han måtte jo holde på i en evighet før han fikk gifte seg med den han ville. Eller den Sonja ville. 

Men de tingene kom jo ikke ut mens det sto på. Og de var aldri en del av hippiebevegelsen, som de kunne ha vært hvis de ville. Da kunne det blitt leven. Men hun var helt på den andre siden. Helt. 

Nå skulle hans eneste datter gifte seg med en som påsto han var reptil fra en annen planet. Hva skulle han si til det? Velkommen?

Skulle han ta den i bryllupstalen? Si at han håpet han fant seg godt til rette på planeten vår?

Men da måtte han kanskje ha tatt med andre ting også. Siden han visstnok kunne helbrede all slags plager, kunne han si at han så fram til at sjamanen skulle fikse hoftene til prinsesse Astrid, fru Ferner. Det kunne ha slått an.

Siden han var konge, slapp han unna med alle vitsene sine. Men Märtha ville kanskje blitt sur. Og Sonja. Huff.

Hvor var alle de vanlige, kjedelige mennene? Norge var jo stappet med A4-folk. Ari var ikke helt vanlig, men hallo. Denne sjamanen var fullstendig sprø. Det talte for at han faktisk var fra en annen planet. 

Han kunne ikke ta opp alle de løgne historiene.

Han måtte ha en hyggelig tale. Der han sa at det var veldig hyggelig å treffe sjamanmannen og at det var veldig hyggelig at datteren endelig hadde truffet noen fra samme planet, på en måte. 

Det måtte være Sonja hun hadde det fra. Også hun kunne være noe svevende. Når det skjedde, pleide han bare å svare med mm.