Hva mener unge muslime om homofili? Svært få vi snakket med, tok Abid Rajas radikale standpunkt.

Flere unge muslimer sa at selv om homofili var haram, så var ikke tanker og følelser syndige, skriver innleggsforfatteren, som har vært med på å intervjue 90 muslimer i Norge. Foto: Shutterstock/NTB

Svært få av de vi snakket med, tok Abid Rajas radikale standpunkt.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Venstrepolitiker og forfatter Abid Rajas utspill om at muslimer bør akseptere homofili har møtt mye motstand. I Aftenposten påpeker professor Levi Geir Eidhamar at islam, som andre religioner, er i kontinuerlig forandring. Det bør ikke være kontroversielt.

Religioner preges av endringer i lærde fortolkinger, men også av hva vanlige folk til enhver tid tror på. Sosiologisk orienterte forskere ser ofte på hverdagsreligion i motsetning til systematisk teologi og normative idealer om hva religioner bør være. Hverdagsreligion og nye fortolkninger kan både gå i moderate og i ekstreme retninger.

I arbeidet med boken «Unge muslimske stemmer: Om tro og ekstremisme» intervjuet vi 90 muslimer i Norge. Et tydelig funn var at den individualiseringen og sekulariseringen som har preget kristendommen, også er kommet langt i muslimske miljøer. Moskeene var ikke alltid sentrale, og internett var en viktig kilde til kunnskap. Det var også en tendens til fragmentering av religiøse dogmer og mindre tro på religiøse autoriteter.

Hverdagsreligionen

Sekularisering betyr ikke nødvendigvis nedgang i religiøsitet, men et økende skille mellom den verdslige sfæren og religiøse institusjoner.

Blant de unge vi snakket med, var det både stor aksept for å avgrense religion til den private sfæren og toleranse for andre religioner og trosretninger.

Teologer og religiøse autoriteter kan si at de unge muslimene hadde «feil» forståelse av islam, men slik var religionen for dem.

Fra et samfunnsperspektiv er denne hverdagsreligionen kanskje viktigere enn religiøse dogmer.

Det viktigste var å være en god person

Så hva mente de unge muslimene om homofili?

Svært få tok Rajas radikale standpunkt om at homofilt samliv var tillatt i islam. De fleste prøvde likevel å forene et forbud mot homofili, som de opplevde kom fra islam, med mer liberale idealer fra dagens samfunn. I stedet for enkle ja-/nei-svar førte dette til kompliserte resonnementer og kompromisser som balanserte svært ulike posisjoner.

Flere unge muslimer sa for eksempel at selv om homofili var haram, så var ikke tanker og følelser syndige. En tilnærming som også lenge var rådende i Den norske kirke. En ung mann forklarte:

«Det er faktisk lov i islam å tenke og føle noe homofilt, men ikke å gjøre det i praksis. Ikke sant. Så det er en sånn gråsone. Og hvis en kar er homofil, så er ikke min oppgave noe annet enn å prøve å veilede. Hvis fyren ikke vil høre, så er det ok. Ditt liv er ditt liv, og mitt liv er mitt liv. Det er liksom ikke sånn at man skal halshugge fyren fordi han er homo. Det er jo helt sykt.»

En annen ung muslim vi intervjuet, var mer konservativ. Han viste til skriftlige religiøse autoriteter: «Jeg skal ikke benekte det Koranen sier. Den sier at det er forbudt, og at det er en synd å være homofil.» Han var likevel enig i at homofili ikke burde straffes. «Islam forbyr det», hevdet han.

De fleste vi snakket med, understreket at det viktigste for en muslim ikke var seksualmoral eller påbud og forbud, men å være en god person.

Et privat anliggende

Noen unge muslimer forsvarte og hadde stor sympati for homofile. De beskrev seksualitet og seksuell legning som et privat anliggende, mellom den enkelte og Gud.

En ung muslimsk kvinne forklarte at hun praktiserte religionen «sånn innvendig, liksom». For henne var islam en del av det intime og personlige og ikke noe andre skulle legge seg borti. Seksualitet er «en sak mellom Gud og deg», konkluderte en annen.

De fleste unge muslimene i vår studie var skeptiske til homofili, men ofte usikre og ukomfortable med problematikken. Når de forsvarte et religiøst forbud, var det ofte kombinert med et behov for å ta avstand fra ekstreme fortolkninger og akseptere homofile personer.

De kunne for eksempel forklare bakgrunnen for lovene historisk eller si som Raja at disse var i stadig endring.

Ambivalens

Oftere påpekte de at straffer ikke skulle gjennomføres i praksis («det trengs fire vitner») eller relativiserte dem ved å sammenligne med problematiske rettspraksiser i andre land (som lange fengselsdommer og dødsstraff).

Som med andre kontroversielle spørsmål i islam ga spørsmål om homofili næring til intense forsøk på å forhandle motstridende idealer, kontekstualisere og redusere betydningen av problematiske påbud og forbud.

Denne ambivalensen var et tydelig trekk ved unge muslimers hverdagsreligiøsitet. Sannsynligvis var den et resultat av religionens tilpasning til dominerende samfunnsholdninger.

Mulighet for endring

Enkle for/mot-spørsmål har liten verdi hvis målet er å forstå hva mange unge muslimer mener om homofili og andre omstridte spørsmål i islam.

Aksepten for forbudet og utydelige svar på hva det innebærer i praksis, er dypt problematisk.

Samtidig gir toleransen for homofile personer og flertydigheten også håp om mulighet for endring.

Sveinung Sandberg er sosiolog og professor ved Institutt for kriminologi og rettsosiologi, Universitetet i Oslo.