Mange så at Therese Lindahn hadde det vanskelig. Likevel ble hun aldri hentet av barnevernet. Derfor har hun saksøkt tre kommuner.
Publisert: 05.11.2024 16:05
Kortversjonen
- Therese Lindahn har saksøkt tre kommuner. Hun mener at de burde ha grepet inn og hentet henne etter flere bekymringsmeldinger. Hun skal ha vokst opp tidvis i et «narkorede» og skal ha vært vitne til alvorlig vold i hjemmet.
- Tingretten avviste kravene hennes, delvis fordi saken ble ansett som foreldet. Snart skal ankesaken opp i lagmannsretten.
- Kommunene hevder de har fulgt opp etter barnevernsloven, selv om de anerkjenner Lindahns utfordringer under oppveksten.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Therese Lindahn (35) var fire år gammel da Alta kommune fikk den første bekymringsmeldingen om at familiens hjem var et narkorede hvor flere misbrukere samlet seg.
– Therese ble i tillegg eksponert for alvorlige voldshendelser. Blant annet så hun at morens kjæreste kastet moren ut av et vindu fra annen etasje. Barnevernstjenesten i Alta henla saken, på tross av at de fremdeles hadde bekymring for barna og som følge av at moren ikke ønsket kontakt med barnevernstjenesten.
Det sier advokat Hilde Charlotte Sjølett. Hun er Lindahns advokat i rettssaken mot tre kommuner.
Tapte i tingretten
Både Alta, Oslo og Ås kommune er å bebreide, sa Lindahn i Agder tingrett da saken hennes ble behandlet i fjor. Hun krevde at kommunene skulle bli idømt ansvar og ba om en kompensasjon. 35-åringen mener at det aldri ble foretatt forsvarlige undersøkelser og iverksatt adekvate hjelpetiltak, som følge av alle bekymringsmeldingene som kom på 1990-tallet.
Hun tapte saken. Blant annet fordi retten mente at kravet hennes er foreldet.
– Retten foretok således ingen fullgod vurdering av ansvarsgrunnlaget og det tapet hun er påført, sier advokaten.
Ankesaken var berammet i Agder lagmannsrett i slutten av oktober. Saken ble utsatt på grunn av at Lindahn ble syk.
– Presset ble for stort. Det å gjenoppleve barndommen er smertefullt, sier Sjølett.
Flyttet fra kommune til kommune
Aftenposten har sett flere dokumenter som beskriver den vanskelige oppveksten.
– Når familien ble meldt til barnevernstjenesten, tok moren med seg de tre døtrene og flyttet. Sakene ble henlagt, selv om barnevernet satt på omfattende kunnskap om alvorlig omsorgssvikt, sier Sjølett.
Da familien flyttet fra Alta til Oslo, kom bekymringsmeldinger fra skolen. Therese gikk i første klasse. Året etter kom en ny bekymringsmelding fra politiet. Likevel ble ikke Lindahn hentet av barnevernet.
Da familien flyttet til Ås, fulgte bekymringsmeldingene etter. Politiet beskrev boligen som rotete og illeluktende etter å ha foretatt en razzia.
Ifølge dommen fra tingretten ble saken sendt mellom Ås og Oslo fordi kommunene ikke var enige i hvor familien bodde.
– Flere kommuner har vært inne i familien over flere år grunnet alvorlig bekymring for barnas oppvekstmiljø. Det ble flere ganger vurdert å fremme sak for fylkesnemnda, men når familien dro videre, sendte kommunene saken etter, sier advokaten.
«Dersom det er fare for at barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernsadministrasjonenes leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere et barn utenfor hjemmet,» skrev nemnda i sitt vedtak når det ble avgjort at Thereses lillesøster ble akuttplassert.
– Barnevernet overtok omsorgen for begge mine søstre. Jeg forstår ikke hvorfor de ikke ivaretok meg, sier Lindahn til Aftenposten i dag.
Ble tilbudt 600.000 kroner
Hun har fullført grunnskole og har tidvis vært i arbeid. Nå klarer hun ikke å stå i arbeid. Smertene er for sterke, og minnene trenger seg frem. Hun har flere diagnoser som følge av sin vanskelige oppvekst. Tidligere i år fikk hun diagnosen PTSDPTSDPosttraumatisk stresslidelse.
I dommen fra i fjor heter det at barnevernstjenesten i en bydel i Oslo foreslo at det ble fremmet sak om omsorgsovertagelse, men en overordnet etat mente at det ikke var grunnlag for å fremme slik sak.
Skolen var eneste arena der hun følte seg trygg.
– Jeg klarte å holde alt det onde på avstand. Da jeg vokste opp på 1990-tallet, skulle det som skjedde innenfor husets fire vegger, forbli der. Jeg klarte å fortrenge mye mens jeg var på skolen. Det betyr ikke at skolens ansatte ikke lot merke til det. De sendte flere bekymringsmeldinger. Det var mye på grunn av gode venner at jeg klarte meg sånn noenlunde.
Rett før saken skulle opp i retten i fjor, ble Lindahn tilbudt forlik. Hun kunne få 600.000 kroner fra kommunene til sammen.
– Dette tilbudet kom bare dager før rettssaken skulle starte. Min daværende advokat rådet meg til å ha is i magen og avvente et bedre tilbud, sier Lindahn.
Slik svarer kommunene
Kommuneadvokat i Oslo, Camilla Selman, skriver i en e-post at det var riktig at Oslo ble frifunnet.
– Hvorfor ønsket dere forlik da dere mente at kommunen ikke kunne klandres?
– Vi forsøker ganske ofte å løse denne typen saker gjennom forlik, selv om kommunen mener at den ikke har ansvaret. Det kan for eksempel handle om menneskelige hensyn fordi en rettssak vil være en belastning for den det gjelder. Dessuten er ofte slike saker ressurskrevende både for den som har gått til søksmål og for kommunen, svarer hun.
Advokat Terje Marthinsen svarer på vegne av Alta kommune.
– Slike saker er alltid utfordrende. Kravstiller forteller om en vanskelig oppvekst, og det er lett å føle sympati med henne. Alta kommune kan likevel ikke se at den kan bebreides for noe – kommunens barnevern fulgte opp saken raskt og på riktig måte. Tingretten frifant Alta kommune, og den var ikke i tvil om resultatet.
Monica Berge-Tukh, virksomhetsleder for Barn, unge og familier i Ås kommune, skriver at Ås kommune anerkjenner de følelsene og opplevelsene saksøker har rundt sin oppvekst. De hadde ønsket for hennes del at hun hadde hatt det bedre enn hva hun selv beskrev i forrige rettsrunde, skriver hun.
– Samtidig mener vi fortsatt at Ås kommune fulgte opp ansvaret og handlingsrommet som barnevernsloven ga oss, skriver hun.
Det har ikke lykkes Aftenposten å oppnå kontakt med Lindahns mor.