Hva har samenes aktivisme med Russland å gjøre?

Fosen-dommen aktualiserer staters internasjonale forpliktelser overfor urfolk, skriver innleggsforfatterne. Her foran Oslo tingrett i fjor. Foto: Lise Åserud, NTB

Man må sette spørsmålstegn når personer med innflytelse over det offentlige ordskiftet mistenkeliggjør aktivister på tynt grunnlag.

I Aftenposten 13. august advarer Ingrid Vik og Cecilie Hellestveit i sin artikkel «Hvorfor bryr Russland seg om Fosen-dommen?» om at samenes kamp for urfolksrettigheter i nord kan utnyttes i russiske påvirkningskampanjer.

Fosen-dommen aktualiserer staters internasjonale forpliktelser overfor urfolk når store økonomiske og politiske interesser står på spill. Saken har hatt bred dekning i internasjonal presse. Interessen er stor i utlandet for hvordan Norge, med sin sterke menneskerettighetsprofil, håndterer slike spørsmål.

Koke stråmenn

Å henvise til en kontekstløs omtale av Fosen-dommen i russiske medier fremstår dermed som tynn suppe å koke stråmenn på. Og spesielt når forfatterne ikke har tatt seg bryet med å dokumentere sine påstander om at Fosen-aktivistene potensielt er nyttige idioter for Russland. I stedet benyttes spekulasjoner i en nedlatende fremstilling av samisk rettighetskamp som styrt av «moralsk frustrasjon» og «identitetspolitikk».

At Russland driver påvirkningskampanjer, er ikke omstridt. Men hvorfor ønsker Vik og Hellestveit at samfunnet skal se på samenes rettighetskamp som ekko av farlige, prorussiske narrativer som «mørner samfunnet for mer målrettede operasjoner senere», som «cyberoperasjoner, desinformasjon og valgpåvirkning»?

Palestina-aktivister og russisk etterretning

Utspillet må sees i sammenheng med at Hellestveit før sommeren kom med en rekke tilsvarende udokumenterte påstander i Dagbladet der hun beskyldte Palestina-aktivister for å være tilknyttet russisk etterretning.

Vik og Hellestveit gjør også her et forsøk på å overføre skremmebildet sitt til en Gaza-kontekst. De avviser tidligere sametingsråds Maja Kristine Jåmas analyser om at det finnes paralleller mellom kolonialisering i Sápmi og Palestina, og kaller det «dypt misvisende». At seriøse fagfolk med et pennestrøk utraderer grunnleggende kolonial analyse på denne måten, er sjokkerende, men kan kanskje forklare noe av forfatternes arroganse overfor folkelig engasjement.

Selger seg ut av Israel

Vi trenger ikke å minne Vik og Hellestveit om at Oljefondet nå selger seg ut av totalt 23 israelske selskaper. Det sendrektige nedsalget kommer etter massiv kritikk og folkelig mobilisering (kjent som aktivisme) mot finansministeren, Norges Bank og Etikkrådet – hvor Hellestveit har en fremtredende rolle i sistnevnte.

Vi skal ikke være naive i Norge. Men når folk med innflytelse bedriver denne type udokumentert mistenkeliggjøring og diskreditering av grasrotbevegelser, bør varsellampene lyse rødt.