Hva gjør du med ubrukte legemidler? Svaret kan koste oss dyrt.

Virkestoffene kan havne i fugl, fisk og andre dyr. Det kan blant annet føre til kjønnsforvirring hos fisk.

Virkestoffer fra legemidler kommer ut i vannet, og kan påvirke dyrelivet. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Alt vi spiser og smører på oss, kan ende i avløpsvannet. Når vi dusjer, vasker av oss kremer eller kaster medisiner i søppelet eller toalettet, følger stoffene med vannet ut av hjemmene våre. Dette blir deretter sendt til renseanlegg. Mange stoffer blir tatt ut, men flere av virkestoffene er vanskelige å fange opp.

Det betyr at flere av dem ender opp i naturen og i vannet rundt oss. Dette kan få konsekvenser.

Fisk kan få skader på lever, nyrer og gjeller. I noen tilfeller kan atferden deres endres. Antidepressiver i vannet kan for eksempel gjøre byttefisk mindre redde, og dermed lettere mat for rovdyr. På samme måte kan hormonrester, for eksempel østrogen, føre til kjønnsforvirring hos fisk.

Dette ble synlig i en studie fra London, hvor det ble funnet hannfisk med feminine trekk nær et avløpsrenseanlegg.

Men det er ikke bare fisken som kan bli påvirket. Antibiotikarester i vannet kan føre til utvikling av resistente bakterier, noe som igjen kan være en stor trussel mot folkehelsen.

Strengere rensing kan komme

Ekspertene slår alarm. De mener vi må slutte å overse problemet. Men en løsning kan være på vei.

Et nyrevidert EU-direktiv stiller strengere krav til rensing i avløpsanlegg, slik at mikroforurensing og legemiddelrester fjernes. Direktivet er også EØS-relevant. Det vil si at det kan innføres i Norge.

Direktivet krever at minst 80 prosent av visse stoffer, satt opp på en egen liste, skal fjernes. Mange legemidler er inkludert på denne listen.

Foreløpig vil kravet kun gjelde de største renseanleggene. I Norge anslås det at direktivet vil kunne gjelde 10–12 anlegg.

– Vi regner med at dette kravet kommer, og vi er i gang med å forberede våre medlemmer på det, og begynne å gjøre tester og undersøkelser med tanke på disse avanserte renseprosessene som må på plass, sier Arne Haarr i Norsk VannNorsk VannInteresseorganisasjonen for vannbransjen..

Selv om det reviderte avløpsdirektivet nå er innført i EU, må det først gjennom EØS-forhandlinger før det kan innføres i Norge. Det betyr at det kan ta tid før de nye kravene gjelder her.

Enkle grep for å redusere legemiddelavfall

I mellomtiden har eksperter i fellesskap kommet med en rekke lavterskeltiltak som kan gi positive effekter:

1. Bedre informasjon til befolkningen: Folk må få informasjon om hvilke legemidler som inneholder miljøskadelige stoffer, og man må vite at man ikke skal kaste ubrukte medisiner i søppelet, vasken eller toalettet.

– Man må være bevisst på at legemidler, det du faktisk bruker, er kjemikalier, og det kan ha en skadelig effekt hvis man ikke håndterer det riktig, sier Birgitte Lloyd, leder av Farmaceutene.

2. Enklere returordning: Det må være lett og effektivt for folk å levere tilbake ubrukte medisiner.

– Jeg tror at ikke alle vet at man kan levere legemidler tilbake på apoteket, og at det er det man egentlig skal gjøre, sier Merete Grung fra NIVA.

Hun mener for eksempel at apotekene burde gjøre det mer synlig at du kan levere tilbake medisiner.

– Akkurat som, for eksempel, panteautomater som er veldig synlige. Og kanskje at apotekene reklamerer mer for returordningen, sier hun.

3. Tilpassede doser og pakninger: Det burde i større grad lages pakninger og doser som passer mest mulig til det folk trenger, sånn at minst mulig blir til overs og må destrueres.

– Hvis du skal ha en kort kur, da får du en kort kur. At man ikke har ni tabletter til overs når du er ferdig, sier Lloyd.

4. Miljøvennlig rådgivning: Apotekene burde også tenke på miljøet når de gir råd om legemiddelbruk, og anbefale det legemiddelet som skader naturen minst der det er likeverdige alternative legemidler, mener ekspertene.

I Sverige bruker for eksempel leger blant annet «Kloka listan», en veiledning for å velge legemidler som er mer miljøvennlige. Apotekene merker enkelte medisiner med «Välvald», som viser at de er et bedre valg for miljøet.

Det betyr at dersom man står mellom to legemidler som har samme effekt, kan man lettere velge det som er mest miljøvennlig.

Ekspertene kommer med flere enkle grep som kan redusere legemiddelavfall i naturen. Foto: Espedal, Jan Tomas / Aftenposten

– Rydd skapet

Lloyd har en enkel oppfordring til deg som vil være mer bevisst på legemiddelbruken din:

– Rydd i medisinskapet. Ta en runde, gå inn og se på legemidlene dine. Er de gamle? Skal du ikke bruke dem? Sørg for at det du har, faktisk er noe du trenger og bruker. Du kan faktisk levere tilbake til apoteket.

Hun har også et viktig budskap når det gjelder antibiotika:

– Gå en liten runde til før du tenker at du må ha noe for den såre halsen. Det vi vet, er at en del antibiotikabruk faktisk ikke har noen effekt, legger hun til.

Arne Haarr i Norsk Vann har en klar oppfordring:

– Toalettet er ingen søppelbøtte. Vi ønsker ikke å ha legemidler eller mikroforurensninger i naturen.