Hva er Unrwa og hvorfor er det omstridt? Her er seks spørsmål og svar.

Den israelske nasjonalforsamlingen har vedtatt å forby den viktigste bistandsorganisasjonen for palestinerne. Hvorfor, og hva betyr det?

Fordrevne palestinere står i et ødelagt telt etter et israelsk angrep mot et Unrwa-anlegg vest for Rafah i mai. De fleste menneskene på Gazastripen har mistet hjemmene sine eller er fordrevet, og bor i telt eller under åpen himmel. De av avhengige av nødhjelp for å overleve. Foto: Jehad Alshrafi, AP / NTB

1: Hva er Unrwa?

Forkortelsen står for United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East.

Dette er en hjelpeorganisasjon som ble opprettet av FNs generalforsamling i 1949.

Israel ble opprettet etter at FNs generalforsamling vedtok en deling av Palestina i 1947.

I 1948 brøt det ut krig mellom Israel og nabolandene. Mange palestinere ble drevet på flukt fra området som hadde vært kjent som det britiske Palestinamandatet.Palestinamandatet.Fra 1922 var Palestina under britisk kontroll. Arabisk, hebraisk og engelsk var offisielle språk. Britene trakk seg ut i 1947-1948 og utløste et vakuum som skapte borgerkrig mellom sionister og palestinere.

Flyktningene ble boende i flyktningleirer i Jordan, Syria, Libanon og på Gazastripen, som da var under egyptisk kontroll. Behov for bistand var stort.

Organisasjonen finansieres av donasjoner. I 2023 var de største bidragsyterne USA, Tyskland og EU.

Palestinske flyktninger i Khan Younis på Gazastripen i 1948. Området var da under egyptisk kontroll. Mange palestinere som var fordrevet fra områder under israelsk kontroll slo seg ned her. Foto: Uncredited, AP / NTB

2: Hva driver Unrwa med?

Organisasjonen leverer nødhjelp som mat og medisiner. Den driver skoler, helsetilbud og sosiale tjenester for 5,9 millioner palestinske flyktninger i Syria, Libanon, Palestina og Jordan.

På Gazastripen bor det over to millioner mennesker. Her leverer Unrwa nødhjelp og 22 helseinstitusjoner.

I tillegg driver organisasjoner 183 skoler. Mange av disse brukes som flyktningmottak under krigen. Ifølge Unrwa er 70 prosent av skolene blitt skadet eller ødelagt av israelske angrep. Mange andre Unrwa-institusjoner er også ødelagt.

Skader på en skole i Nuseirat etter et israelsk angrep 6. juni. Skolen huset flyktninger, ifølge Unrwa, som sa at 35 mennesker ble drept. Israel sa at de angrep Hamas. Foto: ABED KHALED, Reuters / NTB

Behovet for nødhjelp og medisinsk på Gazastripen omtales nå som spesielt kritisk på grunn av Israels bombing og de store humanitære konsekvensene.

3: Hvorfor er Unrwa omstridt?

Israelske myndigheter hevder Unrwa er infiltrert av HamasHamasDen islamistiske organisasjonen som styrer Gazastripen og sto bak 7.oktober-angrepet mot Israel. og at organisasjonen medvirket i angrepet 7. oktober 2023, der over 1200 mennesker i Israel ble drept. Israel har imidlertid ikke lagt frem bevis for dette, men Times of Israel har publisert videoer de mener viser en Unrwa-ansatt under angrepet.

Anklagene har ført til kutt i internasjonale donasjoner til organisasjonen.

Unrwa har avvist at de er infiltrert av Hamas. FNs interne tilsynsorgan gjennomførte en etterforskning av påstandene. Den konkluderte med at ni av 13.000 ansatte på Gazastripen kan ha vært involvert i angrepet. De ble oppsagt.

4: Hva har Israel besluttet?

Israels nasjonalforsamling Knesset vedtok mandag kveld å forby Unrwa.

Forslaget ble vedtatt ned 92 mot 10 stemmer.

Forbudet innebærer at en samarbeidsavtale mellom Israel og Unrwa fra 1967 skrotes. Hovedkvarteret i Øst-Jerusalem må stenge. Ansatte får ikke lenger visum til Israel.

Knesset har også vedtatt at det er forbudt for israelske offentlige virksomheter å ha noen som helst kontakt med Unrwa.

Statsminister Benjamin Netanyahu i Israels nasjonalforsamling Knesset mandag. Foto: Debbie Hill, AP / NTB

5: Hva er reaksjonene?

USA er Israels nærmeste allierte og viktigste militære og økonomiske støttespiller. De advarte i forkant sterkt mot å forby Unrwa, men protesten ble ignorert.

Lignende advarsler har kommet fra Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Australia, Canada, Japan og Sør-Korea.

En rekke land har fordømt beslutningen, blant dem Norge, som mener forbudet kan være i strid med folkeretten.folkeretten.Folkerett er rettsregler som gjelder forholdet mellom stater, men og mellom stater og internasjonale institusjoner. Folkeretten regulerer blant annet hva som er lov i krig, og skal beskytte sivile i konflikt.

– Dette er en alvorlig beslutning som vil ramme sivile palestinere som lever i dyp nød. Vedtaket kan få dramatiske konsekvenser for millioner av sivile. Mennesker som allerede lever med krigshandlinger, vil komme enda nærmere avgrunnen, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

6: Hva blir konsekvensene?

Israel har i praksis full kontroll over alt som går inn og ut av Palestina, som består av Gazastripen og Vestbredden. De kontrollerer alle grensenealle grenseneIsrael har nå også kontroll over grensen til Egypt. IDF har soldater på det som kalles Philadelphi-korridoren., grenseoverganger og luftrommet.

Unrwa mener vedtaket gjør at det i praksis vil være umulig for organisasjonen å bistå palestinerne, og at de vil være overlatt til seg selv. Andre bistandsorganisasjoner opererer i begrenset grad på Gazastripen, og Israel har blokkert leveranser av tilstrekkelig nødhjelp.

FN har advart om at hele befolkningen i Nord-Gaza er i akutt fare for å dø på grunn av mangel på mat, vann og helsehjelp.

Israel nekter å slippe inn tilstrekkelig nødhjelp til området, ifølge FN.

Barn på Nord-Gaza står i kø for å få matrasjoner. Bildet er tatt 11. september. Foto: Mahmoud Issa, Reuters / NTB

– Sykehus er angrepet og helsearbeidere er tatt til fange. Tilfluktsrom er tømt og brent til grunnen. Hjelpearbeidere nektes å redde mennesker som ligger begravd i ruinene. Familier blir splittet og lastebillass med gutter og menn blir kjørt bort, sier FNs fungerende nødhjelpssjef Joyce Msuya, ifølge NTB.

Innbyggerne på Gazastripen har ikke mulighet til å flykte fra det 365 kvadratkilometer store området. Grensene er stengt av Israel og Egypt, og kystlinjen patruljeres av israelske kanonbåter.

Over 43.000 mennesker er det siste året drept i israelske angrep på Gazastripen, ifølge Hamas-kontrollerte helsemyndigheter.

Aftenposten kan ikke uavhengig verifisere tallene på drepte, og Hamas skiller ikke mellom sivile og stridende.

FN har påpekt at tallene som palestinske helsemyndighetene har oppgitt i tidligere kriger, senere har vist seg å være troverdige.