Hva er en skole verdt?

Fakkeltog kommer til å varme opp mange kalde gater i høst. Et rush av skolenedleggelser farer over landet. Bø, Drammen, Bærum, Haugesund, Asker, Ullensvang, Kristiansand er bare noen av stedene foreldre nå rasler med faklene.

Og ikke minst i Lom, Flisa, Dokka og Skjåk, der nedleggelse av videregående skoler har ført til kraftfulle protester.

Det blir så mye følelser når skoler legges ned, sies det gjerne. Følelser står mot fakta.

Og fakta er at antall elever har gått ned mange steder. Lavere fødselstall og sentralisering gjør at elevtallene mange steder er ventet å bli enda lavere fremover.

Det har vært store demonstrasjoner for Dokka videregående denne uken, etter at Innlandet fylke foreslår å legge ned flere videregående skoler. Foto: Foto: Privat / Privat

Regnestykkene i kommuner og fylker går ikke opp, og da må noen av skolene med stadig færre elever ryke.

Men bak følelsene står også noen fakta.

Å miste en skole er en konkret ulempe. Det betyr lenger reisevei for barna og en vanskeligere hverdag. Et sosialt sentrum, enten det er i en bygd eller i en bydel, blir borte.

Et sted med en skole er mer attraktivt enn et sted uten.

Men det er forskjell på nedleggelsene. Selv om protestene er høylytte også i byer som Drammen, er det ikke en eksistensiell trussel for byen om det blir et par skoler mindre der.

Der reiseveien til skolen virkelig blir lang, som mange mil hver vei, kan en nedleggelse endre fremtidsutsiktene til bygda. Å bli værende kan bli mindre fristende, og å slå seg ned der uaktuelt for de fleste.

Å satse på næringsvirksomhet blir litt mer risikabelt, når ungdommene fremover må reise vekk for å gå på videregående.

Klart det blir følelser, for konsekvensene er reelle.

Men hva gjør man når antall elever raser nedover? I Innlandet har det blitt 3000 færre elever på ti år. Det er brutale tall. Flere fylker vil stå i en tilsvarende situasjon fremover, som Møre og Romsdal.

Sentraliseringen skjer sakte, og nedleggelsen av skoler kommer som en konsekvens av den.

Skolenedleggelsene illustrerer også hvor nytteløs regjeringens distriktspolitikk er. Regjeringen har brukt en halv milliard årlig på gratis ferger langs kysten. Det mest av alt ført til lange fergekøer og frustrasjoner.

En hel milliard har regjeringen brukt på billigere flybilletter i Nord-Norge. Gode intensjoner, men ikke særlig gode resultater: Flytilbudet har flere steder blitt dårligere, og den totale prisen per reise ikke nødvendigvis billigere for folk.

Og så disse lensmannskontorene og gjenopprettelsen av domstoler i distriktene, som få utenfor Senterpartiet ser poenget med.

Hva er egentlig viktigst hvis man skal legge til rette for håp og livsgnist i bygdene? Gratis ferger og kontorlokaler til politifolk – eller en skole?

Regjeringen har også brukt mange milliarder på bedre økonomi for barnefamilier. Billigere barnehage, gratis SFO og mer barnetrygd. Samtidig opplever familier over hele landet at noe av det som har størtst verdi – en skole i nærheten – forsvinner.

Demonstrasjon for Dokka videregående mandag kveld. Foto: Morten Normann / NTB

Nedleggingsrushet nå er utløst av en dårligere fylkes- og kommuneøkonomi. Årsakene er en blanding av prisvekst, rentekostnader, flyktninger fra Ukraina og svak økonomisk planlegging, for å nevne noe.

Noen kommuner har fått brått forverret økonomi fordi systemet for fordeling av kommunenes inntekter er lagt om. Andre har brått fått bedre dager, men de hører vi mindre til.

Det hører også med til hele historien at kommunenes handlingsrom er sterkt begrenset. De har for lite fleksibilitet til å prioritere det som er rett for den enkelte kommune. Det er på tide å løse opp i noen av de mange kravene til kommunene.

Det må være lokalpolitikere som tar beslutningen om nedleggelser. Det er de som har mest kunnskap om hvilke skoler som bør bestå. Nærheten til dem som blir rammet gjør også at skolenedleggelser sitter langt inne. Foreldre og elever organiserer seg. Det presset gjør at lokalpolitikere må være trygge i sin sak for å kunne stå i det.

Noen ganger strekker pengene uansett ikke til. En del skoler bør legges ned, fordi antall elever blir for lavt.

Men det er ikke bare en lokalsak hvis det ender slik at et stort antall skoler legges ned landet rundt på kort tid.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.