Hva er en orkan?

I skrivende stund, mens vi her hjemme i Norge skifter vinterdekk og finner frem dunjakka, skalker nå mange amerikanere vinduene og fyller tonnevis av sekker med sand.

Menneskene langs USAs tropiske østkyst forbereder seg nemlig ikke til vinteren, men til en kraftig og destruktiv storm; en orkan.

Med en vindhastighet på over 252 km/t raser nå «Milton» mot Floridas vestkyst, og er ventet å treffe land torsdag morgen norsk tid. Det skjer knappe to uker etter at orkanen Helene tok over 200 liv i Florida og i andre delstater.

Men hva er egentlig en orkan? Og oppstår de oftere nå?

En kokende kjele

Rasmus Benestad, seniorforsker på Meteorologisk institutt, forklarer at orkaner er måten jorden svetter på.

– De suger til seg fuktighet og varme fra bakken, og så er det en mekanisme som fjerner varmen fra havoverflaten og får det opp i atmosfæren og vekk fra kloden. Det er en måte jorden svetter på, sier han.

Den har også likheter med en kokende kjele med vann, ifølge klimaforskeren.

– Den mest effektive måten å få overskuddsvarmen vekk fra en kokende kjele med vann på, er at vannet lage bobler, og slik er naturen skrudd sammen også.

Og i likhet med boblene i kjelen starter orkaner over varmt vann, havvann vel å merke.

Når havoverflaten er veldig varm, begynner vannet å fordampe og stige opp i luften. Når den varme, fuktige luften stiger, møter den kaldere luft høyere oppe. Dette får den varme luften til å kjøle seg ned og danne skyer.

Og siden jorden snurrer, begynner også luften å snurre. Når luften snurrer raskere og raskere, begynner det å danne seg en storm. Hvis stormen får nok varm luft og fuktighet fra havet, blir den større og sterkere. Og når den blir veldig sterk, kaller vi den en orkan.

Så, en orkan er som en stor, snurrende storm som får energi fra varmt havvann.

Marin hetebølge

Orkaner er intet nytt værfenomen, men er mest vanlige i tropiske og subtropiske områder. Navnet på fenomenet er avhengig av hvor i verden det oppstår. Orkaner som oppstår i Stillehavet er også kjent som sykloner og tyfoner.

I Norge er heldigvis orkaner sjeldne, men stormer som kan nå orkan styrke, skjer også av og til langs norskekysten, spesielt i vinterhalvåret.

Men at to orkaner treffer det samme området, og på så kort tid som i Florida, er høyst uvanlig, ifølge Benestad.

– Det er veldig uvanlig at orkaner treffer omtrent samme sted. Nå er det en marin hetebølge, altså er det varmt i Karibia. Den voldsomme kraften må slippes løs, og orkanen er en mekanisme som gjør at denne varmen slippes løs og kommer ut i atmosfæren og opp i verdensrommet, sier han.

At både Helene og Milton treffer Florida er tilfeldig, ifølge Benestad.

Slik tettstedet Blitmore i Nord Carolina ble rammet av orkanen «Helene».

MAXAR TECHNOLOGIES VIA AP

– Det er uflaks kan man si, men så er også Florida veldig utsatt. Det er fordi det kan treffes fra alle kanter, fra øst, vest og sør. Det er omgitt av hav.

Økning i orkaner

Ifølge FNs klimapanel har ikke det globale antallet orkaner økt de siste årene, til tross for klimaendringene.

Men for orkanene som oppstår i Nord-Atlanteren har forekomsten blitt hyppigere, og Benestad knytter økningen til nettopp klimaendringene.

– På grunn av globaloppvarming så ser vi at det har vært en økning i intense orkaner og også mengden nedbør de tar med seg, eller skaper, sier klimaforskeren.

Kraftige orkaner

Global oppvarming vil høyst sannsynlig føre til at de tropiske orkanene blir kraftigere, ifølge FNs klimapanel.

Årsaken er at havet er varmere enn før.

Nye områder kan bli utsatt for rester av tropiske orkaner.

Om det totale antallet orkaner endrer seg, er usikkert. Sannsynligvis blir det like mange eller færre.

Sveip for å se hvordan en orkan oppstår.

AFP

En orkan blir til

Se for deg en havtemperatur på over 26-27 grader.

Vannet fordamper og den varme luften stiger. Luften inneholder mye fuktighet.

Høyt oppe blir luften kaldere, fuktigheten blir vanskelig å holde på og det frigjøres mye energi.

Er vindstyrken på mer enn 32,6 m/s kaller vi det en orkan.

AFP

Store ødeleggelser

I en tropisk orkan fører den kraftige vinden og de enorme nedbørsmengdene til store ødeleggelser.

Også stormflo og stormbølger er en fryktet konsekvens av orkanen.

Allerede nå fører økt havnivå til at både bølger og flo når lengre innover land.

Kraftigere og mer intense orkaner vil føre til mer omfattende skader.

AP

Framtiden

Det amerikanske meteorologi-instituttet (NOAA) mener det kan oppstå ekstra mange kraftige orkaner i Atlanterhavet i år.

Innbyggere i orkanutsatte områder må trolig venne seg til både tidligere og kraftigere orkaner, ifølge klimaforskere.

Orkaner er også kjent som sykloner og tyfoner i andre farvann.

AP

En skala

Orkaner kategoriseres etter vindstyrken, der tallene 1-5 benyttes.

Skalaen heter Saffir-Simpson.

Det er kategori 4 og 5 vi vil se mer av i fremtiden.

Enkelte forskere har foreslått at skalaen bør gå til 6, for å gi mer rom for orkaner som vokser i størrelse og styrke.

Orkaner forekommer som regel i sesong, men Benestad forklarer at noen studier viser at det blir flere og flere før og etter orkansesongen.

– Vi ser at antallet i Nord-Atlanteren har økt. Det har aldri blitt observert så mange orkaner som i 2020.

– Også har vi egne analyser som viser at når havområder med over 26,5 grader øker og blir større og mer omfattende, så får vi også høyere antall orkaner.

Statistikk har vist at havtemperaturen må være 26,5 °C eller mer for at orkaner skal oppstå, og ifølge FN har oppvarmingshastigheten av havet doblet seg de siste 20 årene.

Mens temperaturene i atmosfæren går opp og ned, blir havet stadig varmere, som en kjele med vann på komfyren, heter det i rapporten.

Og nettopp som Benestad har forklart, så har de stadig økende havtemperaturene ført til en økning i intense orkaner.