Husker du kommunekrakket i 2025?

Skoledebatten i Innlandet har fått nasjonal oppmerksomhet, men denne debatten har pågått i flere kommuner i lang tid, skriver Fredrik Holm (H). Foto: Privat

Lokalpolitikere kan allerede nå stålsette seg for protester fra innbyggerne.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Halden kommune har aldri vært rik, men vi har klart oss. Vi har vært på Robek-listen (et register over kommuner i «økonomisk ubalanse») kommet opp igjen og skrapt sammen en liten bufferkonto, eller disposisjonsfond som det heter på kommunespråket. Det siste er skjedd takket være flere år med ekstraordinære skatteinntekter.

Driftsbudsjettet har likevel ikke vært helt balansert, men vi har hatt et slags rom for å balansere driften uten at det er blitt helt krise.

Ikke så alene likevel

Jeg har ofte tenkt at Halden er et eksempel på en lavinntektskommune med sine utfordringer som vi må håndtere alene. Vi må selvfølgelig ta ansvar for egen økonomi, og det skal vi fortsette å gjøre, men det kommer til å merkes.

Nå ser vi at Halden ikke har vært så alene som jeg kanskje trodde. Skoledebatten i Innlandet har fått nasjonal oppmerksomhet, men denne debatten – med påfølgende vonde vedtak – har pågått i flere kommuner i lang tid. Vedtakene har vært vonde, men nødvendige. De er nødvendige justeringer i tråd med endringer i befolkningssammensetningen.

Det monner dessverre lite. Det er rett og slett ikke penger igjen til å løse de andre oppgavene heller. Man blir litt mørkeredd når Kommunesektorens organisasjon (KS) sier at kommunene styrer mot et underskudd på 10 milliarder kroner.

Det er faktisk en liten trøst etter å ha følt seg litt alene om dårlig kommuneøkonomi. Det er ikke sånn at bare vi har håndtert pengesekken dårlig. Det er endelig kommet til overflaten at noe er grunnleggende galt.

Et skinn av handlekraft

Nå kommer kommunedirektørenes budsjettforslag på løpende bånd. Her vil det nok varsles «et svært krevende 2025» over det ganske land. Det skal bli spennende å følge med på mer eller mindre realistiske kuttforslag. Lokalpolitikere kan allerede nå stålsette seg for protester fra innbyggerne.

Det er et bilde på et velferdssamfunn som hiver etter pusten. Det er kommunene som drifter brorparten av velferdsstaten vi er så stolte av. Likevel investeres det ikke i vår viktigste velferdsaktør.

I stedet bruker regjeringen penger på individuelle goder til utvalgte grupper som forhåpentlig vil belønne dem med sin stemme ved stortingsvalget neste høst. Det være seg gjennom «gratis» studielån, ferge, skolefritidsordning eller barnehage på utvalgte steder.

I tillegg gis det et skinn av handlekraft gjennom endringer i inntektssystemet for kommunene.

Summen blir negativ

Dette vitner mer om et forsøk på «splitt og hersk», ved at noen få får det veldig mye tøffere uten at det løser noen problemer hos de mange. Summen for kommunene blir negativ.

Likevel har vi det bra her i landet. Det er godt å bo i kommunene våre, og det er jeg sikker på at det vil fortsette å være. Vi må likevel investere mye mer i velferden vår, og det betyr i første rekke kommunene. Jeg håper vi klarer det raskt, slik at vi unngår et massivt kommunekrakk i 2025.