Hun kunne overlevd dette

KOMMENTAR: Politiets henleggelse av saken mot Sissel Knutsen Hegdal er ikke en «fullstendig renvasking», som advokaten hennes hevder. Men den er en skikkelig skrape for partiet Høyre.

Fredag, omtrent samtidig med at Stavangers kommunedirektør Per Kristian Vareide la fram det dramatiske budsjettet for de neste årene, kom meldingen om at politiet henlegger saken mot tidligere ordfører Sissel Knutsen Hegdal.

Hadde det ikke vært for all dramatikken, var det Sissel Knutsen Hegdal som hadde sittet på første rad og hørt Vareide lekse opp om all elendigheten som er i ferd med å treffe kommunens økonomi og tjenestetilbud. I stedet satt Tormod Losnedal på hennes stol.

Stavangers tidligere ordfører er nå utmeldt av Høyre og fortsatt sykmeldt. Det er ikke mange som hadde hatt fantasi til å forestille seg noe sånt før Knutsen Hegdal gikk ut i et intervju med Aftenbladet 4. september og slapp bomben: Hun ville trekke seg.

Advokaten hennes, Halvard Helle, sier at politiets henleggelse er en «fullstendig renvaskelse» av Knutsen Hegdal. Det er ikke helt sant, men han gjør jo bare jobben sin. Politiet har henlagt saken, ikke som «intet straffbart forhold», men på bevisets stilling. Politiet vurderer at det er for liten sannsynlighet for å kunne bevise hinsides enhver rimelig tvil at Knutsen Hegdal gjorde noe straffbart da hun trakk Høyre-kortet ved fire anledninger under valgkampen i fjor høst.

Dette var ikke direkte uventet. Det er, tross alt, også snakk om relativt små beløp, til sammen rundt 20.000 kroner.

Her er det mye som har gått galt samtidig. Og aller mest galt gikk det trolig hos Knutsen Hegdal selv. For behøvde hun egentlig å trekke seg? Dersom hun hadde søkt om permisjon mens politiet etterforsket saken, kunne hun vært tilbake i jobben som ordfører mandag morgen.

Hun kunne overlevd dette, men det var hun selv som valgte å trekke seg.

Men også partiet hennes må ta mye av skylden for denne miserable affæren. Og da mener jeg Høyres hovedorganisasjon i Oslo. For mens lokallaget i Stavanger mente, og fortsatt mener, at pengebruken ikke var en politisak, var tonen en helt annen fra sentral-Høyre. De presset på for at dokumentene i saken skulle havne hos politiet. Saken skulle ikke håndteres på «kammerset». Ordføreren skulle settes i dette søkelyset for å statuere et eksempel. Nulltoleranse for økonomisk skuddermudder.

Men hadde det ikke, i ettertid, vært bedre å la politiet si sitt før konklusjonen ble trukket?

For å argumentere litt mot meg selv: Politisk tillit blir ikke avgjort av politijurister. Det er selvsagt forskjell på skyld og ansvar. Politikken i Norge de siste årene er jo deprimerende full av eksempler på at ansvar kan gjøre at statsråder forsvinner ut, selv om de ikke har «skylden» for det som har skjedd.

Høyre-leder Erna Solberg er selvfølgelig også plassert i et glasshus. Hun var inhabil i mange saker mens hun var statsminister, fordi ektefellen hennes drev med aksjehandel i stor stil bak hennes rygg. Det er ikke hennes skyld. Men det er statsministerens ansvar.

Solberg måtte ikke trekke seg som partileder. Men om saken hadde sprukket mens hun var statsminister, kunne utfallet blitt et helt annet.

Sissel Knutsen Hegdal, Solbergs tidligere partifelle i en av Norges sterkeste Høyre-kommuner, fikk derimot en kald skulder og en ublid skjebne. Det er forskjell på mor og katten, som det heter.

Spørsmålet er nå hva Knutsen Hegdal vil foreta seg. Et samlet bystyre, mer eller mindre, er ute i avisen og ønsker henne velkommen tilbake som medlem. Men vil hun finne seg til rette som partiløs og menig medlem? Vil hun søke fritak også fra andre verv hun er innvalgt til, som formannskap og kommunalutvalg? Det er neppe sjokkerende at Høyre, som hun ikke lenger er medlem av, gjerne vil ha inn noen fra Høyre i disse posisjonene.

Akkurat den delen av maktkampen etter ordførerkaoset er med andre ord ikke over ennå.