Humanitær intervensjon av Gaza: – Tiden er overmoden for en diskusjon

Palestinske barn sulter i hjel mens bombene faller rundt dem. Noen mener verden bør gripe inn med militære midler. Men er det mulig?

En resolusjon vedtatt av FNs sikkerhetsråd er én av to muligheter for en humanitær intervensjon av Gazastripen. Foto: Seth Wenig, AP/NTB

– Det er helt åpenbart nødvendig med en humanitær intervensjon i Gaza, sier Dag Henrik Tuastad, Midtøsten-professor ved Universitetet i Oslo.

En humanitær intervensjon innebærer at en eller flere stater går inn i en annen stats territorium, vanligvis ved bruk av militærmakt. Formålet må være å beskytte sivilbefolkningen.

Tuastad etterlyser en offentlig debatt og får støtte fra folkerettsekspert Cecilie Hellestveit.

– Nå er tiden overmoden for en diskusjon, sier hun.

Gazastripen står overfor massesult, ifølge Verdens helseorganisasjon. Foto: Dawoud Abu Alkas, Reuters/NTB

Risiko for etnisk rensing

– Situasjonen har vært svært alvorlig siden i mai og klart alvorlig nok til at Sikkerhetsrådet kunne ha handlet, sier Hellestveit.

Hun viser til Israels militæroffensiv som startet 18. mai. Israel intensiverte bombingen av Gaza og gikk inn med bakkestyrker i nord og sør. På ti dager ble 180.000 palestinere på nytt fordrevet. Ifølge israelske tjenestepersoner er målet med offensiven å «erobre» Gaza, for så å fordrive palestinerne.

Forsknings- og teknologiminister i den israelske regjeringen, Gila Gamliel, publiserte tirsdag en KI-generert video på X som viser det hun mener er Israels planer for Gazastripen:

Gamliel viser til en såkalt «frivillig» migrasjonsplan for palestinerne, noe som er i strid med folkeretten. Dette er én av grunnene til at Hellestveit mener situasjonen er alvorlig nok til at en humanitær intervensjon bør diskuteres – også av USA, Israels nærmeste allierte.

– Når regjeringsmedlemmer er så tydelige på at man skal fjerne en befolkningsgruppe fra Gaza for selv å bosette området, og virkemiddelet synes å være utsulting, da vil det være sterke forventninger om at USA tar grep eller ikke saboterer andre staters tiltak for å hindre at det fortsetter, sier Hellestveit.

Hittil har USA blokkert alle forslag om å anerkjenne Palestina som stat, i tillegg til krav om umiddelbar våpenhvile.

«Sadistisk dødsfelle»

– Hva mener du konsekvensene vil være om man ikke intervenerer?

– Det ser vi allerede, sier Tuastad.

Bilder av utsultede palestinske barn har preget det internasjonale nyhetsbildet den siste uken.

I en uttalelse fredag kveld oppfordrer den tyske regjeringen, sammen med Frankrike og Storbritannia, til å få slutt på det de kaller den humanitære katastrofen i Gaza.

Da Israels militæroffensiv ble iverksatt i mai, hadde Israel allerede blokkert all nødhjelp til Gaza i over to måneder.

I mai tok Israel over ansvaret for å dele ut mat til palestinerne på Gazastripen. De nye matstasjonene omtales som «sadistiske dødsfeller» etter at over tusen palestinere er drept mens de har prøvd å få tak i mat.

Naima Abu Fuls to år gamle sønn Yazan er kritisk underernært. Bildet er tatt 23. juli i Gaza by. Foto: Jehad Alshrafi, AP/NTB

Har verden et ansvar for å gripe inn?

– Sanksjoner virker på lengre sikt, men her står man overfor et pågående massedrap på sivile, sier Tuastad.

Spørsmålet er hvilket ansvar FNs medlemsland har for å beskytte palestinske liv.

Etter folkemordene i Rwanda og Srebrenica på 90-tallet, opprettet FN en kommisjon som skulle finne ut hvordan man kunne hindre at lignende skulle skje igjen. Resultatet ble et nytt folkerettslig prinsipp kjent som «ansvaret for beskyttelse».

Det handler om at stater har en plikt til å gjøre «alt som står i deres makt» når sivile utsettes for internasjonale forbrytelser av andre stater.

– Så blir spørsmålet hva som står i deres makt. Her setter folkeretten rammene, sier Hellestveit.

Ifølge folkeretten kan en humanitær intervensjon kun utføres på to måter:

• Sikkerhetsrådet erklærer situasjonen på Gaza for en «trussel mot fred og sikkerhet» og vedtar å gripe inn. Hittil har ingen land fremmet et slikt forslag i Sikkerhetsrådet.
• Palestina blir FN-medlem. Da kan de be andre medlemsland intervenere gjennom FNs generalforsamling.

Etter alle odds ville USA lagt ned veto mot begge forslag. USA har urokkelig støttet Israel gjennom krigen.

Tidligere i juli nominerte Israels statsminister Benjamin Netanyahu den amerikanske presidenten til Nobels fredspris. Foto: Kevin Lamarque, Reuters/NTB

Økt press på USA

Men Hellestveit mener det har skjedd flere ting den siste tiden som øker presset på USA og gjør en intervensjon litt mer sannsynlig:

1. Flere stater har endret tilnærming gjennom sommeren. Det ene er at USAs nærmeste allierteUSAs nærmeste allierteStorbritannia, Canada, New Zealand og Australia. har innført sanksjoner mot israelske regjeringsmedlemmer. I tillegg har Frankrike varslet at de vil anerkjenne Palestina som stat i september.
2. En amerikansk statsborger er blitt lynsjet av israelske bosettere.
3. I tillegg gir Gaza-planene til sittende regjeringsmedlemmer i Israel uttrykk for en «intensjon om å fjerne den palestinske befolkningen på Gaza», altså vilkåret for folkemord.

Også Utenriksdepartementet viser til at «det diplomatiske landskapet er i bevegelse». Statssekretær Maria Varteressian skriver i en e-post at flere vestlige land som før har støttet Israels rett til selvforsvar, nå skjerper kritikken og vurderer tydeligere virkemidler overfor Israel.

En liten gutt venter på å få utdelt brød fra et bakeri i Khan Younis sør på Gazastripen. Bildet er fra 9. mars. Foto: Hatem Khaled, Reuters/NTB

Jobbes på bakrommet

Ifølge Hellestveit må to spørsmål besvares før en humanitær intervensjon kan diskuteres: Hvem skal utføre den, og hva skal skje etterpå?

Natos intervenering i folkeopprøret i Libya i 2011, godkjent av Sikkerhetsrådet, ble kraftig kritisert for manglende planlegging. Bombingen var avgjørende for et regimeskifte, noe som ikke var FNs uttalte mål. Landet ble sendt ut i kaos og langvarig borgerkrig.

Ifølge Hellestveit arbeides det på bakrommet med å konkretisere planene for hvordan en intervensjon av Gazastripen kan se ut. Det viktigste vil være å sikre humanitær støtte til palestinerne.

– Golfstatene og Egypt kommer til å få en sentral rolle som militære aktører på bakken, sier hun.

Men USA må være med på laget dersom en inngripen skal gjøres lovlig.

Dersom man intervenerer uten godkjenning i Sikkerhetsrådet, risikerer man at folkeretten mister legitimitet, mener folkerettsekspert Gro Nystuen. Man risikerer at stater når som helst går inn der de selv mener det er riktig, slik Russland gjorde i Ukraina.

– Tror du ikke at folkeretten også kan miste legitimitet også dersom man ikke griper inn?

– Det er klart at sammensetningen av Sikkerhetsrådet, med vetorett for hver av de permanente medlemmene, fører til at det oppstår situasjoner hvor verdenssamfunnet ikke kan gripe inn, selv i helt forferdelige situasjoner. Dette kan nok bidra til å undergrave tilliten til denne delen av folkeretten, sier hun.