1 month ago
28
Den danske avisen «Politiken» kritiserer Norge for å ha tjent stort på Ukraina-krigen gjennom høye gasspriser, og mener Norge burde bidra mer til Ukraina.
– Vil dere om 50 år stå som den nasjonen som tjente dere styrtrike på Russlands krig mot Ukraina? Eller vil dere stå som den nasjonen som virkelig brukte rikdommen deres på å styrke kampen mot Russland? spurte sjefredaktør Christian Jensen.
Jensen retter sin kritikk mot finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og mener det er moralsk problematisk at Norge profitterer på Ukraina-krigen.
Avviser kritikken
Vedum avviste kritikken og understreket at Norge har vært en stabil energileverandør til Europa.
– Norske politikere må tenke langsiktig, og de store olje- og gassinntektene vi har nå, skal vi ha glede av i generasjoner, sa finansministeren til TV 2.
– Hvordan vil dere møte denne kritikken fra Europa?
– Det er bare å svare med saklige argumenter. Danmark har tjent masse penger på slankemedisin. Jeg sier ikke at de da skal ha mer bistand til mat og ernæring, for eksempel. Det er bra for Danmark at de får til det med slankemedisin.
Politikens sjefredaktør reagerer kraftig.
– Jeg synes det er en søkt og litt syk forklaring å komme med, svarer Jensen.
Norges bistand til Ukraina
I 2022 og 2023 tjente Norge svimlende 1270 milliarder kroner ekstra på gassalg til Europa som følge av at tilførselen fra Russland ble strupt.
– Vi bruker 35 milliarder kroner på Ukraina. Det er enorme beløp, som vi skal sørge for at kommer trygt frem og blir brukt riktig, sier statsminister Jonas Gahr Støre til TV 2.
35 milliarder utgjør 2,8 prosent av Norges ekstrainntekter fra gassalg i 2022 og 2023.
Knust av danskene
Danmark gir betydelig mer i bistand til Ukraina enn Norge.
Nabolandet vårt har gitt til sammen 7,46 milliarder euro, nær 90 milliarder kroner, i militær og humanitær bistand til Ukraina fra krigens utbrudd i februar 2022 til oktober 2024, ifølge tall fra Kiel Institute.
I samme tidsrom har Norge gitt under halvparten så mye.
Kiel Institute opplyser til TV 2 at 41 land bidrar med militær, økonomisk og humanitær bistand til Ukraina. Av disse er Norge på 11. plass, mens Danmark er på 6. plass.
– I 2022 og 2023 tjente Norge 1270 milliarder kroner på ekstra gassalg, mens vi gir 35 milliarder til Ukraina, som utgjør bare 2,8 prosent. Hvordan har dere beregnet dette?
– Det regnestykket har jeg ikke foran meg. Poenget er at vi legger olje- og gassinntektene rett inn i Oljefondet, som er et generasjonsfond for fremtidige generasjoner. Vi bruker tre prosent årlig av fondet til offentlige utgifter, sier Vedum til TV 2.
Vedum understreker at Norge har vært en stabil leverandør for Europa.
– At man skal pålegge Norge ekstra ansvar for dette, blir for lettvint, legger han til.
– Støtende
– Det som også undrer meg, er at Norge tilsynelatende er det eneste landet i verden som vil bygge et tusenårsrike og fullfinansiere det på forhånd, sier Jensen til TV 2 og legger til:
– Det er støtende.
Støre mener derimot at sjefredaktørens mening er «helt feil».
– Han skaper et bilde hvor det at Norge produserer energi som Europa trenger, står i motsetning til at vi også stiller opp for Europa. Det er helt feil, understreker Støre til TV 2.
Internasjonal kritikk
Dette er ikke første gang Norge kritiseres for sin manglende støtte til Ukraina. Siden krigen brøt ut i 2022, har flere artikler blitt publisert av både norske og internasjonale medier.
«Som eneste land i Europa tjener Norge på krigen: Regjeringen forventer en merinntekt til statskassen fra petroleumssektoren på til sammen 1977 milliarder kroner i 2022 og 2023».
Dette skrev en rekke forfattere og politikere i en kronikk i VG i 2022.
The Economist publiserte mot slutten av 2022 en artikkel med følgende overskrift: «Norge profitterer pinlig mye på krigen i Europa. De bør tenke på måter å hjelpe EU gjennom krisen på.»
Den tyske journalisten Julian Staib i Frankfurter Allgemeine kritiserer også Norge for å tjene stort på krigen gjennom høye gasspriser.
– Norge har trolig vært det eneste landet i Europa som har hatt stor gevinst av krigens konsekvenser, skriver Staib.
Haster
Christian Jensen avslutter med at han er bekymret for Europas fremtid, hvis medlemmene av Nato-alliansen ikke er villige til å bruke mer penger på Ukraina.
Dette er noe den påtroppende presidenten i USA, Donald Trump, har etterlyst.
– Jeg mener at dette må gjøres nå, og at det skulle helst ha vært gjort i går. Trump bedømmer jo Europa på om vi bidrar økonomisk. Står vi sammen? Vil Europa forsvare seg selv? Vi er i ellevte time for at Norge skal komme over på riktig side av grensen her, sier Jensen.
English (US)