Høyresidens hemmelige venner

– Det er viktig å lese motstandernes innlegg og meninger, sier Finn Helge Tolpinrud, med dagens utgave av Klassekampen i hånda.

– Bare sånn kan man argumentere bedre mot dem.

Tolpinrud er styreformann i foreningen Aksjon for borgerlig valgseier (ABV) som i fjor ga mer enn 12 millioner kroner til Frp i tilknytning til kommunevalget.

Penger ukjente givere har gitt til foreningen for at de skal støtte borgerlig side i norsk politikk.

Kritiske til NRK

Tolpinrud og talsperson for foreningen, Ole Gunnar Hauso, har aldri stilt til intervju i riksmedier tidligere.

Nå bestemmer de seg allikevel for å møte NRK utenfor Stortinget - ett år før Stortingsvalget i september 2025.

De to pensjonistene har begge bakgrunn fra privat næringsliv og er stolte av å ha jobbet der hele deres liv.

– Det private næringslivet er hjulet som holder Norge i gang, sier Hauso og legger til:

– Det må vi ikke glemme.

Hauso forteller at han og Tolpinrud to møttes i 1988, men etablerte Borgerlig valgseier mange år senere.

– Vi opprettet foreningen på selveste frigjøringsdagen i 2021. Så dette er vårt tredje valg som vi samler støtte for, forteller han.

Selv om medieinnslagene de siste årene for det meste har spekulert i hvem som det er som står bak finansieringen til foreningen, er de to selv mer opptatt av noe annet.

– Vår viktigste oppgave er å bidra til et regjeringsskifte i dette landet her, som kan få styr på økonomien, sier Hauso.

Frykter russisk påvirkning

Det har ikke vært mangel på teorier om hvem det er som kan stå bak de mange millioner av kroner som har rent inn til foreningen.

I et innlegg på Facebook spekulerer SV om hvilke kjente skurker fra populærkultur som kan ha gitt Frp penger gjennom foreningen.

SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes mistenker at skattefutflyttere bruker foreningen for å påvirke norsk politikk fra utlandet.

Han frykter også at aksjonen brukes av land som Russland.

– Vi vet fra PSTs trusselvurderinger at fremmede makter ønsker å påvirke norsk politikk, sier nestlederen i SV.

Russland anklages for å ha forsøkt å påvirke demokratiske prosesser i flere europeiske land. PST har så langt ikke avdekket slike påvirkningsforsøk i Norge, har regjeringen meldt tidligere.

– Jeg syns det er helt ufattelig at et parti som Frp ikke vil vite hvor pengene kommer fra. De som er opptatt av sikkerhet, trusselvurdering og spionasje i andre sammenheng, sier Fylkesnes.

Frp: Ikke ulovlig

Selv om foreningen selv er åpne til å gi midler til alle de borgerlige partiene, er det kun Frp som har takket ja etter at de ble gjort oppmerksomme på hvor pengene kommer fra.

Siden det er Aksjon for Borgerlig Valgseier som overgir pengene til Frp, mener partiet at det ikke er riktig å si at de mottar penger fra anonyme givere.

For de vet hvem det er som ga dem 12 millioner kroner.

Nemlig, Aksjon for Borgerlig valgseier.

– Dette er et helt åpent bidrag i tråd med loven. Det er et helt lovlig bidrag som vi tar hjertelig imot, sier assisterende generalsekretær i Frp, Helge Fossum.

– Hvis Aksjon for borgerlig valgseier ville gi dere 12 millioner kr til i år, hadde dere sagt ja til det?

– Vi tar imot alle lovlige bidrag.

– SV spekulerer i hvem det er som har gitt pengene til foreningen i innlegget sitt. Hva tenker du om den?

– Det er en avledningsmanøver. De svarer aldri på hvordan de skal løse indirekte kampanjer som er finansiert av andre organisasjoner, som SV får.

– Hvorfor ble de skatteflyktninger?

Foreningen blir også anklaget for å være talerør for skatteutflyttere som ønsker å påvirke norsk politikk fra utlandet.

I fjor ble det registrert 386 utflyttere til Sveits.

Eksperter har pekt på de svært gunstige skattefordelene i landet som en sannsynlig årsak til for hvorfor nordmenn har valgt å flytte akkurat til dette landet.

Styreformann i foreningen vil ikke avkrefte overfor NRK at skatteutflyttere har gitt dem penger.

– Det er ikke noe jeg verken kan bekrefte eller avkrefte, sier Tolpinrud og legger til at de kun tar imot penger fra norske statsborgere.

Han mener at folk heller bør spørre seg hvorfor nesten 400 nordmenn har bestemt seg for å forlate landet.

– De føler seg hetset, jaget og urettferdig behandlet. De har rett og slett ikke råd til å bli værende i Norge med dagens skattepolitikk, hevder drammenseren.

Om russisk innblanding: – Latterlig

Hauso syns det er latterlig at SV anklager dem for å legge til rette for russisk innblanding ved norske valg.

– Det er morsomt for meg, som kommer fra Ullensvang kommune i Hardanger at det spekuleres om utlendinger er interessert i å påvirke valget i min gamle hjemkommune, sier Hauso og ler.

– Men hvorfor har de et behov for å gi det til dere som skal gi pengene videre? Er det ikke bedre å gi pengene direkte til de borgerlige partiene selv?

– For alt jeg vet, så kan jo de ha gitt penger direkte òg. Poenget er jo at vi er veldig interessante for borgerlig side, fordi vi tar opp kampen for å balansere millionene som venstresiden får fra fagorganisasjoner, sier han og legger til:

– Det problemet snakker vi ikke nok om.

SVs forhold til fagorganisasjoner

Også Helge Fossum i Frp synes at SVs forhold til fagforeninger er problematisk.

Ifølge nettsiden partifinansiering.no, som holder oversikt over bidrag til de politiske partiene, mottok SV nesten 3.5 millioner kroner i fjor fra fagforeninger.

Arbeiderpartiet overgår dem, med sine 10 millioner kroner som de har mottatt fra ulike fagforeninger og ideelle organisasjoner.

– De får jo bidrag fra flere fagforeninger som finansierer politiske kampanjer og kjøper annonseplasser på deres vegne. Det bidrar jo til deres økonomi, hevder Fossum.

– I tillegg til dette er det et samrøre av politikk, verv og bidrag. Kravene til uavhengighet blir ikke fulgt opp.

Han hevder at det i praksis innebærer at det i dag tillates at fagorganisasjoner kan kjøpe seg politisk innflytelse.

Det er ikke Fylkesnes i SV enig i.

– Helge Fossum i Frp mener det at SV tar imot penger fra fagorganisasjoner, ikke er så veldig annerledes enn det de gjør. Hva tenker du om det?

– Det er en helt vanvittig utsagn. Norsk fagbevegelse består av vanlige arbeidsfolk som betaler inn til felleskassa. Det er helt åpent hva de står for, hva de mener og hva de ønsker, mens i dette tilfellet så er det skjulte penger, sier nestlederen i SV.

Fylkesnes mener at penger fra fagbevegelsen er veldig annerledes enn de fra ukjente givere.

– Dette kan være penger med forgreininger langt til utlandet, det kan være kriminelle miljøer eller stater som har til hensikt å skade Norge. Det å sammenligne fagbevegelsen med dette er langt over streken.

– Et demokratisk problem

Å drive valgkamp er dyrt. Veldig dyrt.

Det gjør at både hvermannsen og de mer velstående åpner lommeboka når det er tid for valg. Ved fjorårets valg ble det gitt rekordmange millioner til politiske partier fra privatpersoner, organisasjoner og bedrifter.

Professor Jan Erik Grindheim ved Universitetet i Sør-Øst Norge har forsket på politiske partier og offentlig politikk.

Han mener at det er på tide å endre partifinansieringsloven.

– Man glemmer veldig ofte at politiske partier er private organisasjoner. Det bør være full åpenhet om hvordan de finansieres, sier professoren.

Han minner om at Borgerlig valgseier operer innenfor loven, men at de har funnet et smutthull i den norske partifinansieringsloven.

– Det er problematisk at politiske partier, som er viktig maktfaktor i vårt demokrati, kan motta penger uten å måtte dele med velgerne hvem de finansieres av, sier Grindheim og peker på viktigheten av åpenhet ved demokratiske valg.

Han mener at det er lite sannsynlig at andre land bruker norske interesseorganisasjoner for å påvirke nordmenn. Det finnes enklere måter å gjøre det på.

– Det er mye enklere å manipulere fakta og jobbe med påvirkningskampanjer over nettet, enn å finansiere partier man måtte mene tjener deres formål.

Gjør seg klare for valgår

Formannen i ABV forteller til NRK at de venter en økning i donasjoner frem mot valget neste år.

– Det er mange som har lyst til å bidra til at vi får en borgerlig regjering.

Han er ikke enig i at de bidrar til å hemme det norske demokratiet. Han mener de styrker den.

– Vi styrker den siden av det politiske spekteret som mangler millionfinanseringen fra fagorganisasjoner. Vi styrker det norske demokratiet.