Kortversjonen
- Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna får kritikk for brudd på arbeidsmiljøloven i sitt eget departement.
- Antall brudd har økt fra 36 i 2019 til 69 i 2023.
- Høyres Anna Molberg mener dette viser behovet for en mer fleksibel arbeidsmiljølov.
– Jeg må jo si at svaret er pinlig, sier Molberg:
– Som arbeids- og inkluderingsminister håndhever Tonje Brenna strenge arbeidstidsbestemmelser overfor norske bedrifter. Nye tall viser at departementet hun selv er sjef for, bryter arbeidsmiljøloven veldig mange ganger.
Brenna svarer på kritikken lenger nede i saken.
Høyres stortingsrepresentant Anna Molberg (34) har stilt skriftlig spørsmål
til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna, om hvor mange brudd på arbeidstidsbestemmelsene som er registrert i Brennas departement fra 2019 til i dag.For å stille slike spørsmål må det oppgis en begrunnelse.
«Det hadde vært interessant å se hvordan departementet overholder regelverket det selv er ansvarlig for».
– Nesten dobling
Brenna svarte ved å legge frem tall fra 2019, før pandemien, og for 2023, etter pandemien:
Samlet har bruddene på arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsdepartementet gått opp fra 36 i 2019 til 69 i 2023.
Brenna legger til i sitt skriftlige svar at tallene ikke er helt sammenlignbare, da det var 200 ansatte i 2019 og 242 i 2023.
– En nesten dobling av brudd på arbeidstidsbestemmelsene er en så kraftig vekst at den moderate økningen i staben, ikke veier opp for det. Særlig fordi denne regjeringen samtidig har lovet storrengjøring i arbeidslivet. Og nylig advarte de mot at høyresiden med Frps vekst vil gi et brutalisert arbeidsliv, sier Molberg.
Noen forklaringer på ord og uttrykk:
ArbeidsmiljølovenEn norsk lov som regulerer forholdene på arbeidsplassen, inkludert arbeidstid og pauser.
ArbeidstidsbestemmelserRegler som bestemmer hvor lenge man kan jobbe hver dag og uke, og når man skal ha pauser og fri.
Arbeids- og sosialkomitéenPolitikere på Stortinget som jobber med saker som har med arbeidsliv og sosiale forhold å gjøre.
Hvorfor dette er viktig for unge å vite omDet er viktig for unge å forstå arbeidsmiljøloven fordi den påvirker hvordan arbeidslivet fungerer. Når de begynner å jobbe, vil de være underlagt disse reglene, og det er nyttig å vite hva de kan forvente når det gjelder arbeidstid og rettigheter.
Ap har hatt arbeidsministeren siden stortingsvalget i 2021. Først Hadia Tajik, så Marte Mjøs Persen og fra høsten 2023 Tonje Brenna.
I 2019 rådet Erna-Solberg-regjeringen og Anniken Hauglie (H) var arbeidsminister.
– Akkurat det jeg sier
– Det blir rart å stille krav til arbeidslivet som man ikke klarer å følge selv. Brenna må først feie for egen dør. Dette beviser at det er behov for mer fleksibilitet i arbeidsmiljøloven, sier Molberg.
– Sier du at når ikke engang arbeidsministerens arbeidsplass klarer å følge arbeidsmiljølovens bestemmelser, så er regelverket for rigid
og strengt?– Ja, det er akkurat det jeg sier. Kanskje de selv ser det, når til og med departementet som har ansvar for arbeidsmiljøloven, må bryte den.
– Fornuftig å løsne skruen
Hun sier at virkeligheten der ute på arbeidsplassene er at det tidvis er behov for å trå til litt på jobben og jobbe litt ekstra.
– Arbeidsmiljøloven er blitt for rigid, særlig etter at Ap har styrt arbeidslivspolitikken i tre år. Innstrammingene de har gjennomført har gitt for lite fleksibilitet og frihet for arbeidstagere.
– Hvis vi ser på lovbruddene i Brennas departement, så dreier det seg i hovedsak om noen timer for lang arbeidstid og brudd på hvilebestemmelsene
: Sier du at departementets lovbrudd egentlig burde vært lovlige?– Ja, egentlig. Det er blitt for rigid i dag. Derfor vil Høyre ha en gjennomgang av arbeidsmiljølovgivningen, for å se om det er fornuftig å løsne skruen noe, for å hindre at arbeidstagere bryter arbeidsmiljøloven fordi de bare gjør jobben sin, fordi de må ta i et ekstra tak innimellom.
Bondeproblem
Molberg sier at det er viktig at det settes rammer, som gjør at landets arbeidstageres arbeidssituasjon er regulert på en fornuftig måte.
– Men når du blir stemplet som lovbryter for å gjøre jobben din, da har det gått for langt. Noen ganger er det påkrevet med en ekstra innsats.
– Det er viktig å ha grenser når det gjelder arbeidstid, overtid og hviletid?
– Absolutt, det skal være strenge grenser, men de må være tilpasset slik at folk tidvis må stille opp når jobben tilsier det. Vi ønsker ikke å brutalisere arbeidslivet, men virkeligheten viser at loven må gjøres litt mer fleksibel. Når det innimellom er mye å gjøre, skal du slippe å få stempelet som lovbryter.
Her en mulig Høyre-vei ut av uføret:
– Vi ønsker å få vurdert såkalte delvis uavhengige stillinger. I dag er det uklart hvem som har rett på uavhengig stilling.
– Hva er en uavhengig stilling?
– Det er en stilling som gjør at du i stor grad slipper å forholde deg til arbeidstider. Det gjelder ofte ledere, som blir kompensert med høyere lønn. I dag er det uklart hvem som kvalifiserer til uavhengig stilling.
Molberg sier at det ikke er uavhengig stilling de vil tilby.
– Nei, men vi tror en god vei vil være at en delvis uavhengig stilling, med klare tak på hvor mye man innimellom kan jobbe, kan imøtekomme virkeligheten vi ser i det norske arbeidsmarkedet.
Dette skriver Brenna i sitt skriftlige svar til Molberg:
«Departementet jobber systematisk med å gi opplæring om arbeidstidsbestemmelsene for nye ledere og medarbeidere for å sikre høy bevissthet og for å bidra til god praktisering som forhindrer brudd. Det er likevel sånn at brudd kan forekomme».
Brenna: – Har vært noen brudd
Brenna erkjenner overfor VG at de har brutt arbeidsmiljølovens bestemmelser.
– Alle arbeidsgivere har ansvar for å følge med på hvor mye de ansatte jobber og passe på at arbeidstidsbestemmelsene følges. Likevel kan brudd forekomme. I Arbeids- og inkluderingsdepartementet har det vært noen brudd på arbeidstidsbestemmelsene. For eksempel når det gjelder arbeidstid per døgn. De fleste bruddene har vært mellom 15 minutter og 1,5 timer, men arbeidstidsbestemmelsene skal følges, sier hun:
Avviser Høyre
– Derfor er det høy bevissthet rundt det i departementet. Det jobbes systematisk med å følge opp dette og gi opplæring om arbeidstidsbestemmelsene for både ledere og medarbeidere.
Hun er ikke klar for noen oppmykning, slik Høyre vil, og sier at «trygghet på jobben og forsvarlig arbeidsmiljø er viktig for regjeringen».
– Løsningen er ikke, slik Høyre ønsker, å skru klokken tilbake med flere midlertidige ansettelser og svekkede rettigheter for arbeidstakerne. Jeg tror trygge mennesker får til mer. Derfor ønsker vi å styrke den norske modellen med sterke arbeidstakerrettigheter og organisert arbeidsliv.