Høyre møter sterk motstand etter skoleforslag: – Dramatisk for de minste barna

For få kan lese, regne og skrive når de går ut av grunnskolen, mener Høyre. Løsningen får skoleforsker til å steile.

Høyre-leder Erna Solberg (t.v.) og nestleder Tina Bru. (t.h.) på tirsdagens pressekonferanse om skolen. Foto: Javad Parsa / NTB

Tirsdag lanserte Høyre sine løfter for ny skolepolitikk. Partiet foreslår er en utvidet skoledag for de yngste trinnene opp til 4. klasse – med én time mer undervisning hver dag.

– Nå skal vi sette i gang et arbeid for å veksle én time SFO inn i en time skole, hver dag på småtrinnet, sa Høyre-nestleder Tina Bru på pressekonferansen tirsdag formiddag.

Hun vil starte utvidelsen av skoledagen på førstetrinn, hvor over 90 prosent av barna går på SFOSFOSkolefritidsordningen (SFO) er en frivillig ordning for elever på 1.-4.-trinn. Kjernetiden er gratis på SFO for elever på 1.-3.-trinn. .

Forslaget har allerede møtt sterk motstand blant de andre partiene. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har rykket ut på Instagram, og både Frp, Senterpartiet og SV har kritisert Høyres forslag i VG.

– Skolen trenger ikke flere timer, det er allerede blitt lagt til et helt nytt skoleår de siste tiårene, sier Himanshu Gulati (Frp) til avisen.

– Dramatisk endring

Også stipendiat i pedagogikk ved NTNU, Elise Farstad Djupedal, er kritisk.

Hun har forsket på timetall i skolen og fikk mye oppmerksomhet for artikkelen «på skuldrene til de minste», om økningen i skoletimer fra 1990.

– Det er et drastisk forslag. Sist gang timetallet ble økt så mye, var i 2008. Før den tid må vi tilbake til seksårsreformen i 1997 for å finne en like stor økning.

Én time ekstra om dagen blir 190 timer ekstra på et år.

– Hvis Høyre går inn for 190 timer, vil det altså være en dramatisk endring for de minste barna, sier hun.

Antallet undervisningstimer totalt i skolen har økt med om lag 1500 timer siden 1990, ifølge Djupedal.

Det aller meste av disse timene er lagt til småskolen. Akkurat der Høyre nå vil øke timetallet ytterligere.

– Målet har vært bedre målbare resultater. Særlig har politikerne villet styrke lesing, skriving og regning for de minste barna. Det samme som er grunnlaget for forslaget nå.

Hun sier økningen i timer ikke har ført til bedre målbare resultater i skolen. Djupedal mener derimot mye tyder på at kvantitet ikke gir kvalitet.

– Det er åpenbart ingen automatikk i at flere timer gir bedre læringsresultat.

Ikke mer stillesitting

Erna Solberg påpeker at over 90 prosent av barna i første trinn går på SFO, og derfor er på skolen.

– Nå er de på en SFO-ordning med veldig ulik kvalitet og det er veldig ulikt hva de gjør. Foreldrene er ganske misfornøyde, samtidig sier lærerne at de føler de mangler tid i denne begynnerfasen, til å jobbe på andre måter for å øke læringslysten, sier Solberg til Aftenposten.

Hun tror «et lærerledet undervisningsopplegg» da vil være bedre. Høyre-lederen er tydelig på at den ekstra timen med undervisning ikke skal gå til enda mer stillesitting.

– Dette gir muligheten for den lekbaserte læringen. Den skal være pedagogisk styrt, for eksempel å gjøre matten ute. Det krever mer tid.

Erna Solberg (H) på Høyres pressekonferanse tirsdag Foto: Javad Parsa / NTB

– Ingen holdepunkter

Djupedal er uenig med Solberg i at mer tid til undervisning vil føre til mer lekbasert undervisning.

– Det er ingen holdepunkter for det. Det er ingen automatikk i at flere skoletimer gir mer lek i undervisningen, sier hun.

– Det har vært veldig sterke stemmer i forskningsmiljøet som sier det er fraværet av lek som er det kritiske på første trinn, ikke fraværet av undervisning.

Hun mener Høyre nå går i motsatt retning.

– Hva tenker du Høyre burde foreslått?

– Der jeg kommer fra i Trondheim, har kommunale kutt ført til redusert bemanning i SFO. Hvis Høyre ønsker mer kvalitet i SFO, så finnes det mange muligheter til å styrke SFO for å ivareta frilek, heller enn å gjøre om SFO til undervisningstid.