Høyesterett gir grønt lys til å fradømme retten til å bruke sosiale medier

Tiltalte skulle i hovedforhandling, i forbindelse med en begjæring om besøksforbud overfor sin tidligere ektefelle. I den anledning publiserte han en lang rekke videoer med kritikk av diverse aktører, inkludert møtende aktor og flere dommere.

Lagmannsretten dømte mannen til fengsel i ett år, pluss tap av retten til å inneha og benytte brukerkontoer på TikTok og Facebook for en periode på tre år.

Fikk voldsalarm

Videoen rettet mot møtende aktor inneholdt blant annet en lang monolog om misnøye med straffesaken mot ham, og ble avsluttet med at «det vil være et forbanna mirakel hvis jeg ikke blir kastet ut av den rettssaken, for deg er jeg forbanna på». Eidsivating mente i høst at dette, sett i sammenheng med at mannen også sier at politiadvokaten har «ødelagt livet hans» og at han har «ventet lenge på å få se henne», må regnes som rettstridig handling overfor en aktør i rettsvesenet.

«Det ligger her en truende undertone i det tiltalte sier og det må anses som en fordekt trussel om at han skal gjøre et eller annet under hovedforhandlingen – uvisst hva – mot henne han bedyrer at han er sint på. Tiltalte går for langt i sin monolog», skrev Eidsivating.

På bakgrunn av meldingen ble det iverksatt sikkerhetstiltak rundt politiadvokaten, og saken ble anmeldt. En sakkyndig gikk dessuten en periode med voldsalarm. Mannen forklarte selv at han ikke tenkte på at dette kunne oppfattes som truende, og at det han sier om å glede seg til å møte henne ikke innebærer ikke noe mer enn at han gledet seg til å fortelle sin side av saken.

Ikke absolutt

For Høyesterett har saken primært handlet om rettighetstapet, og forholdet til Grunnlovens forbud mot forhåndskontroll av ytringer. Førstvoterende Christian Lund skriver:

«Forbudet mot forhåndskontroll i Grunnloven § 100 fjerde ledd gjelder både for kontroll av enkeltstående ytringer og for andre former for forhåndskontroll, for eksempel kontroll av mediekanaler. Forbudet er medienøytralt, og terskelen er i utgangspunktet den samme uavhengig av medium. Forbudet mot forhåndskontroll er likevel ikke absolutt. Bestemmelsen åpner til en viss grad for inngrep ut fra en interesseavveining. Denne interesseavveiningen kan slå ulikt ut avhengig av hvor nær ytringsfrihetens kjerne man er. Inngrep i form av rettighetstap som i saken her kan være tillatelig når formålet er å avverge en ellers irreversibel skade som ikke tilfredsstillende kan kompenseres ved etterfølgende ansvar.»

Høyesterett legger til at det ikke får betydning om ytringene formidles på TikTok, Facebook eller andre sosiale mediekanaler og at «vernet om ytringsfriheten må som det klare utgangspunktet være like sterkt på slike plattformer som i mer tradisjonelle medier og informasjonskanaler».

Kutter tiden

Retten legger deretter til grunn at ren sjikane i bare beskjeden grad beskyttes av begrepet «frimodige ytringer» i Grunnloven § 100, og at mannens svært mange videoer og ytringer «ligger langt utenfor de kjerneverdier ytringsfriheten skal beskytte».

«Jeg har etter dette kommet til at allmenne hensyn i dette tilfellet tilsier at A dømmes til tap av retten til å inneha og benytte brukerkontoer på TikTok og Facebook for en tidsbegrenset periode, og at dette er forenelig med Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10. Jeg mener imidlertid at en periode på tre år – som fastsatt av lagmannsretten – er for lang», skriver førstvoterende, og halverer tiden til halvannet år.

Høyesterett setter dessuten ned fengselsstraffen fra 12 til 9 måneder, og dommen finner du her.