Forretningshemmeligheter: Domstolen trenger ikke å kontrollere hva som er under sladden

Det er klart etter at Høyesterett torsdag avgjorde en sak som ble sluppet inn til behandling så langt tilbake som i fjor vår. Hovedårsaken til at det har tatt så ualminnelig lang tid for Høyesterett å komme til en konklusjon, er at retten i fjor besluttet å forelegge den for EFTA-domstolen.

Kjernen er hvilke krav retten skal stille før den godtar bevisfritak etter tvisteloven § 22-10 om forretningshemmeligheter. Saksøker er et dataselskap, Elmatica, som mener at en tidligere ansatt bruker deres forretningshemmeligheter til å etablere konkurrerende virksomhet, Confidee.

Vil se Skattefunn-søknad

I den anledning krever Elmatica innsyn i Confedees søknad om Skattefunn-fradrag for fremtidig utvikling av en IT-plattform. Confidee krever å få sladde dette dokumentet før det legges frem, av hensyn til sine egne forretningshemmeligheter, mens Elmatica krever tilgang uten sladd, for å se om det er deres forretningshemmeligheter de benytter seg av. Eller i hvert fall at retten får se det.

Confidee har opplyst at de ikke vil motsatte seg å fremlegge en usladdet versjon for retten, så lenge motparten ikke får se den. Det har imidlertid verken tingretten eller lagmannsretten sett behov for, så begge underinstansene godtok bevisavskjæringen uten å lese dokumentet selv.

Overfor Høyesterett har Elmatica anført at domstolene har plikt til å se «bak sladden» før de godtar en anførsel om forretningshemmelighet. Det var den direkte årsaken til at Høyesterett i fjor stilte følgende spørsmål til EFTA-domstolen:

«Oppstiller EØS-retten (...) en plikt for nasjonale domstoler til å innhente og gjennomgå omtvistede bevis som kan inneholde forretningshemmeligheter, for å vurdere om disse bevisene skal føres i rettergangen, eller er det tilstrekkelig at de nasjonale domstolene har en skjønnsmessig adgang til å innhente de aktuelle bevisene i de tilfeller hvor domstolen anser dette nødvendig for å kunne foreta en forsvarlig vurdering av om beviset skal kreves fremlagt?»

Ingen plikt

Svaret på dette er nei, svarte EFTA-domstolen i vinter, det finnes ingen slik plikt i EØS-retten. Men den skjønnsmessige adgangen «må utøves i samsvar med EØS-rettens generelle prinsipper». Elmatica anførte etter dette at lagmannsretten ikke kunne gjøre en forsvarlig skjønnsmessig avveining av partenes interesser uten å se under sladden, som følge av EØS-rettens generelle prinsipp om effektiv rettsbeskyttelse.

Høyesterett er ikke enig: «I saken her gjør hensynet til vernet av forretningshemmeligheter seg gjeldende på begge sider. Jeg kan da ikke se at effektivitetsprinsippet gir grunnlag for å favorisere den part som krever tilgang til bevis», skriver Høyesterett, og oppsummerer det som heretter er gjeldende rett:

«(D)et må foretas en balansert avveining av hensynet til sakens opplysning på den ene siden og behovet for hemmelighold på den andre siden. Rettergangen skal bedømmes i sin helhet, der inngrep i retten til kontradiksjon og partslikhetssprinsippet – «equality-of-arms» – må være tilstrekkelig kompensert  – «counterbalanced» – av andre rettssikkerhetsgarantier. Bevistilgangen må ikke begrenses på en måte som griper inn i selve kjernen av retten til en rettferdig rettergang.»

Dermed blir lagmannsrettens avgjørelse fra januar 2024, stående, og den underliggende tvisten kan gå videre i Oslo tingrett, der den har vært stanset siden 2023.

Tilbød konfidensialitet

Rajvinder Singh Bains fra DLA Piper, som representerer saksøkerne, sier Confidee er et selskap som i all hovedsak består av tidligere ansatte fra hans klient Elmatica, og som driver med akkurat det samme.

– Elmatica har foreslått at tilgangen i rettssaken kan gis under konfidensialitet, og at de eneste som får tilgang til den er advokater og tekniske rådgivere. Ikke engang representanter for selskapet selv. Det er altså ingen fare for at forretningshemmeligheter vil tilkomme en konkurrent. Elmatica, i likhet med de fleste selskaper, har høy terskel for å oppsøke rettssystemet. Det som nå er situasjonen, er at ingen – ikke engang domstolen som har avsagt avgjørelsen – har sett innholdet, og kunnet vurdere om dokumentet faktisk inneholder forretningshemmeligheter, slik Confidee hevder. Det er en problematisk rettstilstand når partenes anførsler ikke ettergås nærmere i viktige avgjørelser. Etter vårt syn er det ikke mulig for domstolene å foreta en forsvarlig avveining av interesser når man ikke vet hva man veier, sier Bains.

Elmatica må for øvrig betale 1,4 millioner i motpartens sakskostnader for den lange omveien via EFTA-domstolen. Confidee representeres av Hallvard Gilje Aarseth fra Schjødt.

Kjennelsen finner du her.