Forsøkte å sladde bevis som forretningshemmeligheter – men brukte helt feil metode

Agder lagmannsrett behandlet like før sommeren en tvist mellom to selskaper om erstatning etter salg av skip og aksjer i et skipsselskap. Et sentralt spørsmål i saken er verdsettelse av de aktuelle skipene. I den forbindelse ønsket den ene parten tilgang til bevis fra Pareto Bank, som hadde gitt et pantesikret lån til et selskapene.

Pareto svarte at de ikke ville utlevere dokumentet uten rettens kjennelse, og tingretten besluttet deretter et pålegg om dette. Da dokumentet kom til partene, var det imidlertid stort sett bare konklusjonen som kunne leses. Resten var skjult med svart sladd.

Sladden forsvant

Deretter tok saken en uvanlig vending: Den begjærende partens prosessfullmektig skulle markere det lille som var usladdet, og kopiere det inn i et annet dokument. Da dukket plutselig teksten bak den svarte sladden opp. Etter å ha lest gjennom alt som var forsøkt sladdet, besluttet parten rett og slett å fremlegge hele Pareto-dokumentet usladdet for retten.

Dette syntes motparten ikke noe om. De begjærte derfor bevisavskjæring, under henvisning til at dette måtte anses som å være skaffet til veie på «utilbørlig måte». Lagmannsretten refererer:

«Det er gjort gjeldende at beviset er fremkommet på en måte som bryter med rettsordenens atferdsnormer. Banken har anført at sladdingen ikke var til å misforstå. Det var tydelig at de sladdede opplysningene ikke var ment å skulle gjøres tilgjengelig overfor partene og retten ettersom det kunne være opplysninger som kunne være taushetsbelagt. Dette har også ankende part forstått og likevel lagt det frem, til tross for at det er retten som etter tvisteloven § 22-10 skal bestemme om bevis er taushetsbelagt og kan fremlegges.»

Innholdet var klart relevant

Agder lagmannsrett er enig i at beviset er fremskaffet på en utilbørlig måte. Dette betyr imidlertid ikke automatisk at beviset skal avskjæres, bevisavskjæring er en kan-regel. Og ettersom retten ikke finner noe under sladden som tilsier at sladden skulle vært der i det hele tatt, så blir konklusjonen klar. Lagmannsretten skriver:

«En gjennomgang av innholdet tilsier at det ikke er opplysninger under sladden som Pareto Bank eller andre kunne kreve unntatt etter tvisteloven § 22-10. Pareto Bank har da heller ikke – hverken i oversendelsen eller i den senere prosessskrivutvekslingen – argumentert for at det er grunnlag for slikt unntak, til tross også for at lagmannsrettens kjennelse av 8. april 2025 spesielt nevner problemstillingen. Pareto Bank er en profesjonell aktør, og den i banken som oversendte dokumentene undertegnet med tittelen advokat, og var derfor fullt ut i stand til å forstå at dokumentet i utgangspunktet skulle fremlegges i sin helhet. Om Pareto Bank mente eller mener det er spesifikke opplysninger som kan unntas etter tvisteloven § 22-10 må man forvente at banken tar det opp med lagmannsretten, og ikke ta seg til rette ved å ta bort betydelige deler av det som var pålagt fremlagt.

Tekst under sladden er klart relevant for saken. Det er ikke noe som tilsier at opplysningene under sladden ville blitt unntatt etter tvisteloven § 22-10 om dette var krevet. Det er ingen tungtveiende interesser som krenkes ved at opplysningene fremlegges.»

Oppdaget tilfeldig

Pareto Banks advokat har ikke besvart henvendelser fra Rett24, men Kristian Lindhartsen fra Kvale forteller at han oppdaget glippen ved en ren tilfeldighet.

– Jeg skulle kopiere en del av det den usladdede teksten og sende den til min kollega, og oppdaget da at teksten under min kopimarkering fulgte med. Det var vår vurdering at lagmannsretten allerede ved opprinnelig kjennelse hadde tatt eksplisitt stilling til at dokumentet skulle legges frem i sin helhet, og ettersom dokumentet ble ansett som relevant, valgte vi å legge det frem i sin helhet. Hvorfor banken forsøkte å hindre partene tilgang til klart relevant informasjon har vi ikke noen særskilt tanker om, utover at vi ikke forstår hvorfor banken ikke kontaktet lagmannsretten for en avklaring, før man valgte å sladde i strid med kjennelsen, sier Lindhardsen.

Høyesterett har for øvrig nylig kommet til at domstolene ikke har noen plikt til å sjekke om en part snakker sant når den krever bevis unntatt etter regelen om forretningshemmeligheter. Like før rettsferien var dette tema i en sak mellom to selskaper, der saksøker krever fremleggelse av en Skattefunn-søknad.

Selskapet anførte at retten ikke kan gjøre en forsvarlig avveining av partenes interesser uten å se under sladden, men Høyesterett var ikke enig.

Les: Domstolen trenger ikke å kontrollere hva som er under sladden

– Det er en problematisk rettstilstand når partenes anførsler ikke ettergås nærmere i viktige avgjørelser. Etter vårt syn er det ikke mulig for domstolene å foreta en forsvarlig avveining av interesser når man ikke vet hva man veier, sa saksøkerens advokat, Rajvinder Singh Bains fra DLA Piper, i den forbindelse.