Høyesterett er enig med lekdommerne fra underinstansene: – Dette er en sjelden sak

Dommen Høyesterett avsa fredag føyer seg inn i en rekke avgjørelser knyttet til demonstrasjonsfriheten de senere årene. Den forrige dommen kom i fjor høst, da Høyesterett sa at politiet hadde lov til å fjerne demonstrantene fra Olje- og energidepartementets resepsjonslokaler i Oslo sentrum, men ikke til å holde dem tre timer på ventecelle før de ble løslatt.

Denne gangen gjelder saken aktivistene som i forbindelse med 500 dagers-markering av Høyesteretts dom om vindturbinene på Fosen okkuperte inngangspartiet i Finansdepartementet og Energidepartementet. For dette ble det utstedt forelegg, som demonstrantene har nektet å vedta.

Nei til celle

Både tingretten og lagmannsretten frifant aksjonistene mot fagdommernes stemme, og nå er Høyesterett enstemmig enig med lekdommerne fra underinstansene. I likhet med de forrige dommene konstaterer Høyesterett at det var både lovhjemlet og forholdsmessig å anholde aksjonistene, og fjerne dem fra lokalene. Men problemet er innbringelsen til arresten.

– Høyesterett slår fast at politiets pålegg var lovlig, og at aksjonistene brøt plikten til å etterkomme dette. Men retten mener at den påfølgende frihetsberøvelsen – transporten til og oppholdet i arresten – ikke hadde hjemmel sier forsvarer i saken, Maria Hessen Jacobsen fra Elden.

I motsetning til den forrige dommen, der aksjonistene var drøyt tre timer på celle, var de denne gangen kun én til to timer på ventecelle før de ble løslatt. Førstvoterende skriver:

«Ved helhetsvurderingen legger jeg betydelig vekt på at de siktede ble utsatt for uhjemlet frihetsberøvelse. Både i XR-2-dommen avsnitt 71 og i XR-7-dommen avsnitt 52 ble dette tillagt selvstendig betydning og medførte at det ikke kunne reageres med straff i tillegg. I det foreliggende tilfellet var frihetsberøvelsen mer kortvarig, under to timer, mot henholdsvis nærmere syv timer og mellom omtrent tre og en halv og fire timer i de andre sakene. Så lenge det er snakk om en frihetsberøvelse av mer enn ubetydelig varighet, mener jeg likevel at det må få stor betydning ved forholdsmessighetsvurderingen at den ble foretatt uten lovhjemmel.

Etter en samlet vurdering er det etter mitt syn ikke grunnlag for å reagere med straff i dette tilfellet. Slik jeg vurderer saken, er det ikke nødvendig å ta stilling til om det ville vært grunnlag for bøteleggelse dersom frihetsberøvelsen hadde vært lovlig.»

Høyesterett holder det med andre ord åpent om aksjonistene måtte akseptert foreleggene dersom de var blitt løslatt uten å ta veien via en celle.

Prof. Johan Giertsen, UiB.

– En sjelden sak

– Dette er en sjelden sak, med en slags koalisjon mellom lekdommerne I ting- og lagmannsretten og Høyesterett på den ene siden og fagdommerne i ting- og lagmannsretten på den andre. Meddommernes lovtolking vant frem i Høyesterett - motsatt for lovtolkingen til fagdommerne i ting- og lagmannsretten. Det er ikke ofte, og viser leldommernes betydning for rettssikkerheten, sier professor Johan Giertsen ved juridisk fakultet i Bergen.

Et sentralt punkt i avgjørelsen er at lagmannsrettens bestemmende mindretall la til grunn at demonstrantene, etter at de var båret ut av bygget, ikke utgjorde noen fare for den alminnelige ro og orden, som er et vilkår for innbringelse. Dette er et faktumspørsmål som Høyesterett må legge uprøvd til grunn. 

Politiet anførte at de ved å løslate demonstrantene umiddelbart utenfor bygget ville skapt en «uoversiktlig og usikker situasjon», og at politiloven hjemler innbringelse også for å unngå at andre demonstranter avstår fra ordensforstyrrelser. Dette er Høyesterett ikke enig i.

Dommen finner du her.