Om Hamas og tostatsløsning

Foto: Tornes, Erik

Advokat Jan Benjamin Rødner svarer i et debattinnlegg på min kronikk i Aftenposten og påstår at jeg «aktivt fortier» at Hamas avviser «ethvert alternativ til fullstendig frigjøring av Palestina, fra elven til havet».

Men hvorfor overser Rødner at jeg eksplisitt skriver at Hamas erklærer at de ikke vil kompromisse en millimeter av Palestina?

Poenget mitt var ikke at det ikke finnes en rekke uttalelser som avviser en tostatsløsning, men at man også finner uttalelser som ønsker kompromiss. Svært ofte finner man slike motsigelser i ett og samme dokument.

Hvordan henger dette sammen? Som jeg skrev, men som overses, opererer Hamas med en rekke tvetydigheter som gir pragmatisk handlingsrom, og som holder rekkene samlet uten frykt for at hauker eller duer fremmedgjøres.

Rødners henvisning til Hamas' medgrunnlegger Mahmoud al-Zahar tilbakeviser ikke mitt poeng, da al-Zahar er en typisk hauk. Han kunne like gjerne ha vist til Ghazi Hammad, som har erklært at han aksepterer to stater.

Ingen av disse uttalelsene er gjensidig ekskluderende eller mer «autentisk». Poenget er at Hamas er en massebevegelse med ulike stemmer om veien videre.

Jeg oppfordrer Rødner til å lese det jeg skriver i sin helhet, i stedet for å forvrenge enkeltpoeng uten kontekst.