Høye bygninger og gode byrom

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Byutviklingsbyråd i Oslo James Stove Lorentzen (H) argumenterer overbevisende for bedre arealutnyttelse og konsentrasjon av arbeidsplasser og boliger i sitt innlegg om høyhus. Kan man ivareta livskvalitet samtidig som man skaper en trivelig by å bo i? Ja – dersom fortettingen kombineres med grønne lunger, brede fortau og en utforming som reduserer høyhusenes ulemper.

Første bud er å gi rom for vegetasjon i bybildet. Mange frykter at høye bygninger vil skape en «betongjungel» med lite grøntareal, men i realiteten kan det motsatte skje.

Økte byggehøyder kan frigi plass til lommeparker, små oaser hvor folk kan ta en pause. Grønne lunger gir rom for sosial interaksjon og styrker folks mentale helse. Brede fortau gir plass til både gående og dem som ønsker å stoppe opp for en prat eller for å observere bylivet. Gatetrær gir naturlig skygge, fanger CO₂ og reduserer svevestøv. Å gå langs en gate med trær føles mer innbydende, og trærne fungerer også som buffer mellom trafikk og fotgjengere.

Forskning viser at folk foretrekker å samles på steder med beplantning. Dette styrker det sosiale livet og kan føre til redusert kriminalitet. Men for at sosiale interaksjoner skal finne sted, må det også være folk. Høye bygg gir flere folk i gatene og bidrar til å skape liv og aktivitet på gater og torg. Det er kanskje derfor det kan være en global sammenheng mellom høy befolkningstetthet og lavere selvmordsrate.

Skyggene som høye bygninger kaster, er en annen bekymring. Rett plassering og avstand kan sikre at skygger blir smale og beveger seg raskt gjennom dagen, slik at ulike deler av gatene får sol på ulike tidspunkter.

Som Lorentzen påpeker, trenger vi bedre arealutnyttelse for å redusere utslipp, bevare naturen og gjøre byene mer inkluderende. Når byrom utformes med menneskelig skala i tankene, kan høyhus og gatetrær sammen bidra til et levende og sosialt byliv. En slik fortetting er ikke bare noe Oslo tåler, men noe byen trenger.

Gunnar Vatnar

Landskapsarkitekt