1 week ago
12
Forsvarerne til Marius Borg Høiby anmeldte politiansatte for lekkasjer. Nå offentliggjør Spesialenheten for politisaker hva de har gjort.
Publisert 03.09.2025 11:25 Sist oppdatert 7 minutter siden
Anmeldelsen fra forsvarerne til Marius Borg Høiby (28) ble levert i slutten av mars. Fem måneder senere har Spesialenheten konkludert.
De mener ikke det er grunnlag for å etterforske påståtte lekkasjer fra Oslo-politiet nærmere.
I et anonymisert vedtak som er publisert onsdag, skriver Spesialenheten at de innhentet en redegjørelse fra politiet om hvordan straffesaken har blitt behandlet.
«Slik Spesialenheten vurderte saken kunne informasjonen til media ha kommet fra en rekke kilder. I denne type saker er det av hensyn til kildevernet heller ikke mulig å få opplysninger fra de som har direkte kunnskap til opphavet av opplysningene, nemlig media selv», skriver de.
Ikke hentet dokumenter
I anmeldelsen har advokat René Ibsen, som jobber sammen med Høiby-forsvarerne Ellen Holager Andenæs og Petar Sekulic, begrunnet mistanken om lekkasjer gjennom flere konkrete oppslag i VG, Aftenposten og Se & Hør.
«Det anføres at ansatte i VG må ha fått tilgang til saksdokumenter siden det der refereres fra forklaringene til to av de fornærmede», skriver Spesialenheten i sin gjengivelse av anmeldelsen.
I sine undersøkelser har ikke Spesialenheten bedt politiet om å få se dokumentene i Høiby-saken.
«Straffesakens dokumenter kan i seg selv ikke bidra til å belyse eventuelle taushetsbrudd», skriver de.
«Spesialenheten har heller ikke ansett det nødvendig å innhente oversikt over de ansatte i politiet som har hatt helt eller delvis tilgang til de aktuelle straffesaker, eller tidspunktet for når disse personene har søkt/åpnet noen av straffesakene de arbeidet med.»
Forsvarer reagerer
Årsaken til Spesialenhetens avgrensning, skriver de, er at politiet opplyser at sakene er skjermet for innsyn for andre enn de som konkret har jobbet med dem.
«Det har videre kun vært gitt begrenset tilgang for andre ansatte med konkrete arbeidsoppgaver. Det har vært løpende kontroll med ansattes tjenstlige behov for tilgang, og etterforskingsledelsen har blitt utført i eget (og låst) rom», skriver de.
«Navnene på disse som har hatt tjenstlig tilgang har derfor begrenset verdi fordi alle i teorien kan ha formidlet opplysninger til media.»
Til Spesialenheten har politiet fortalt at de har vært særlig oppmerksomme på gjeldende taushetsregler fordi Høiby-saken vekker så stor medieinteresse.
Politiet har skjematisk redegjort for hvilke dokumenter som er sendt til hvilke eksterne personer på hvilke tidspunkt.
Etter at vedtaket ble kjent, skriver advokat Ibsen til TV 2 at de ikke anmeldte politiet til Spesialenheten, slik det står i vedtaket.
«Anmeldelsen gjaldt generelt lekkasjer av straffesaksdokumenter til media, og var ikke rettet mot politiet spesielt da kildene for lekkasjene var og er helt ukjent for oss», skriver han.
«Det er naturlig at Spesialenheten har undersøkt politiets håndtering, og vi har ingen problemer med konklusjonen. Om det er gjort andre undersøkelser fra politiets side, vet vi ikke noe om.»
Viser til podkaster
I sin vurdering skriver Spesialenheten at lekkasjer er svært uheldig og må forebygges, og at påstander om lekkasjer fra politiet er noe de tar på alvor.
«Ved den skjønnsmessige vurdering av om det er grunn til å iverksette etterforsking må det likevel være rimelig grunn til å anta at det er politiet eller påtalemyndigheten som står bak de aktuelle taushetsbrudd, skriver de.
«Dersom personkretsen som kan ha gitt media opplysninger, utvides til å omfatte langt flere personer utenfor politiet eller påtalemyndigheten svekkes dette grunnlaget. Disse personene er normalt heller ikke omfattet av en straffesanksjonert taushetsplikt.»
De viser også til at flere av de fornærmede har fortalt åpent om sine opplevelser, blant annet i podkaster.
«Det er med dette bakteppet Spesialenheten skal vurdere om det er rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Om det er gitt ut straffesaksdokumenter til media er altså uklart. Media vil av hensyn til sitt kildevern ikke opplyse dette», skriver de.
English (US) ·