Nærmest hele ledelsen i Hizbollah er drept. Denne gangen hadde ikke gruppen et bedre alternativ, mener professor.
Publisert: 01.11.2024 17:45
Kortversjonen
- Naim Qassem, tidligere ungdomsskolelærer, er valgt til Hizbollahs nye leder etter drapet på Hassan Nasrallah. Han står overfor store utfordringer uten karisma eller militærerfaring.
- Beirut-professor Khasan mener Hizbollahs lederskifte indikerer desperasjon. Organisasjonen står mellom kollaps og et mer diplomatisk tilnærmingsforsøk.
- Til tross for store tap har Hizbollah vist styrke i den israelske invasjonen. Gruppen regnes som en formidabel fiende med avanserte våpen og effektiv geriljakrigføring.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Mild, rolig og metodisk.
Slik beskrives Naim Qassem av en tidligere elev. I mange år underviste Hizbollahs nye leder i kjemi som ungdomsskolelærer.
Qassem har hverken karisma eller militærerfaring, sier Hilal Khasan, professor i politikk ved Universitetet i Beirut til Aftenposten.
Men denne uken ble den tidligere læreren valgt som leder av verdens største ikke-statlige milits. Qassem overtar ledelsen i den libanesiske militsen etter at Hassan Nasrallah ble drept i et israelsk angrep i september.
For noen måneder siden var det helt utenkelig. Valget av Qassem viser at gruppen er desperat, mener professoren.
– Hizbollah har forstått at den må gjøre store endringer for å overleve som organisasjon.
Blottet for karisma, men eneste alternativ
Naim Qassem har vært Hizbollahs visegeneralsekretær siden 1992 og hatt en relativt ubetydelig rolle, sier Nicholas Blanford, seniorstipendiat ved Atlanic Councils Middle East programme.
Blanford har intervjuet den nyvalgte Hizbollah-lederen flere ganger og beskriver ham som «imøtekommende» og «åpenhjertig». Men Qassem har flere store utfordringer, blant annet at han er blottet for karisma, mener Blanford.
Det kan bli et stort problem for Hizbollah. For den nye lederen tar over på et svært kritisk tidspunkt.
– Hizbollah er både svekket og splittet. De trenger en leder som kan samle og inspirere gruppen. Men alle alternativene er drept av Israel, sier Beirut-professoren Khasan.
Derfor ser Khasan for seg to mulige scenarioer for Hizbollah nå.
Total kollaps eller diplomati?
Det første er at gruppen havner i en enda dypere krise. Qassem kan streve med å forene den militære og politiske fløyen. Dette kan skape konflikt mellom dem som ønsker å satse på politikk, og dem som vil trappe opp volden, sier Khasan.
– Jeg blir ikke overrasket om Hizbollah kollapser totalt og blir splittet i flere mindre grupper.
Khasan peker også på at krigen mot Israel ikke er den eneste utfordringen for den nye lederen.
– Hizbollah er svært upopulære i Libanon. Etter hvert vil de være avhengig av større oppslutning blant folket for å unngå borgerkrig, mener han.
Ett annet scenario er at Hizbollah blir mer diplomatiske under Qassem.
Valget av ham som leder kan tyde på at Hizbollah ser behovet for å endre kurs, ifølge Khasan.
Han legger vekt på at Qassem virker mer motivert til å forhandle og inngå kompromisser.
– På den måten kan han styrke Hizbollahs politiske fløy, sier Khasan.
Selv har Qassem vært tydelig på at gruppen er forberedt på en lang krig mot Israel. Han har uttalt at Israel bør trekke seg ut av Libanon for å «skåne seg selv».
Slike utsagn gjør at Nicholas Blanford tviler på at den nye lederen vil gjøre gruppen lettere å samarbeide med.
– Qassem vil gjøre alt han kan, for å videreføre forgjengeren Hassan Nasrallahs harde og kompromissløse politikk.
Dessuten er tiden på Hizbollahs side, mener Blanford. For gruppen har vist en overraskende evne til å reise seg – gang på gang.
«Formidabel fiende»
Store deler av Hizbollahs ledelse er ryddet vekk på kort tid. Likevel har gruppen opprettholdt operativ kapasitet.
Da Israel invaderte Libanon 1. oktober, forberedte de seg på at operasjonen ville kreve et par uker. Nå, en måned senere, sier israelske tjenestepersoner at de trenger lengre tid enn planlagt, ifølge The Washington Post.
Hizbollah har forberedt seg på en israelsk invasjon i flere år og utnytter lokalkunnskap til å kjempe en effektiv geriljakrig, sier Blandford.
Samtidig fortsetter Hizbollah-droner og missiler å regne over Israel. Særlig droneangrepene er vellykkede for Hizbollah. Gruppen sendte blant annet droner mot en militærbase, de drepte fire israelske soldater, og mot statsminister Benjamin Netanyahus hjem.
Det israelske forsvaret regner Hizbollah som en «formidabel fiendeformidabel fiendeEn sterk og motstandsdyktig fiende. » og har uttalt at militsen er bedre trent og har mer avanserte våpen enn tidligere.
Men dette vil ikke vare lenge, mener Beirut-professoren Khasan.
– Enten må Hizbollah endre kurs totalt, hvis ikke vil de kollapse.