Historiske overgrep fortsatt et åpent sår: Danmark nøler med forsoning

– Man er nødt til å se fortiden i øynene. Danmark har vært en kolonimakt. Og noe av den koloniherrementaliteten ser vi stadig i dag blant noen partier.

Det sier Helene Brydensholt. Hun er folkevalgt i Danmark og representerer partiet Alternativet.

Brydensholt nevner spørsmålet om Grønlands selvstendighet.

– Det er vi nødt til å ha et seriøst oppgjør med. Det burde dagens regjering prøve å gjøre. Ellers kommer vi aldri videre.

Trine Pertou Mach, folkevalgt representant for Enhedslisten, er enig med Brydensholt. Hun mener det er på tide at Danmark gjør som Norge.

I 2018 opprettet Stortinget en kommisjon i Norge. Den skulle rydde opp i forholdet mellom norske myndigheter og samer, kvener og skogfinner.

Rapporten fra 2023 anbefalte tiltak som styrking av samisk språk og kultur, og har løftet frem urfolks historier om statlig diskriminering og overgrep.

– Vi trenger å avslutte et vanskelig kapittel med verdighet, og gi oppreisning til dem som har blitt diskriminert, sier Mach til NRK.

De to politikerne tror danske politikere kvier seg for å støtte en forsoningsprosess. Da måtte staten bedt om unnskyldning og gitt økonomisk kompensasjon.

Grønland har nylig fått oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump igjen ønsket å gjøre Grønland amerikansk. Han uttrykte dette ønsket først i 2019, under sin forrige presidentperiode. Trump mener USA trenger Grønland for internasjonal sikkerhet.

Avviste forsoning

– Vi har ikke bruk for forsoning.

Det sa Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt i 2014 da Grønland inviterte til deltakelse i en sannhets- og forsoningskommisjon om den danske kolonimaktens overgrep.

Danmarks satsminister mente forholdet mellom Grønland og Danmark var godt nok.

Kommisjonen ble derfor en ensidig affære med liten effekt på forholdet mellom Danmark og Grønland.

Fortsatt er det Socialdemokraterne som styrer Danmark. Men det er stille fra regjeringen i København.

Den danske regjeringen har så langt ikke svart på NRKs henvendelser om kritikken om manglende forsoningsprosess.

Også i 2009 og på nytt i 2019 avviste statsminister Lars Løkke Rasmussen en unnskyldning. Etter et spørsmål fra en grønlandsk representant i Folketinget, svarte han at det ikke er mulig å endre historien.

– Bør gjøre som Norge

Dagfinn Høybråten, som ledet den norske kommisjonen, mener amerikansk innblanding skaper et åpenbart momentum for en dansk forsoningsprosess.

– Situasjonen kaller jo på nytenkning. På ett eller annet tidspunkt vil nok Danmark være tjent med å ha gjort et slikt sannhets- og forsoningsarbeid.

En utredning av kolonihistorien mellom Danmark og Grønland pågår og skal være ferdig i 2027.

Grønlender og Arktis-kommentator Nauja Bianco mener forsoningen overhodet ikke er i mål når den danske utredningen er ferdig.

– Det er først når vi har en utredning klar at det vanskelige arbeidet begynner, sier Bianco til NRK.

Hun håper utredningen kan føre til en anbefaling om en forsoningsprosess.

– Danmark har oppfattet seg selv som en god kolonimakt. Man har bare forholdt seg til at man var bedre enn andre kolonimakter.

– Kan en kommisjon også bidra til å dempe presset fra andre land som ønsker innflytelse på Grønland?

– Ja, det tror jeg. Da unngår vi at det (kolonihistorien) hele tiden blir brakt opp i fremtidig samarbeid. En forsoning kan få Danmark og Grønland til å stå bedre sammen, sier Bianco.

Ble tvangssterilisert

NRK har tidligere skrevet om overgrepene som den grønlandske befolkningen ble utsatt for i etterkrigstiden.

Grønlandske Naja Lyberth fikk tvangsinnsatt en spiral av en dansk lege i 1976.

– Jeg kunne ikke kjempe imot. Jeg var ikke oppfostret til å si imot myndighetene. Jeg skulle ønske at jeg hadde gjort det, men det kunne jeg ikke som 14-åring.

Hun er en av flere kvinner som i 2022 fortalte til Danmarks Radio om «vanvittige smerter» under og etter inngrepet.

I etterkrigstiden økte fødselstallene på Grønland. Hvert fjerde barn var født utenfor ekteskapet. Danmark ville få ned antallet barn som ble født av alenemødre i tenårene.

Fra 1966 og så sent som til tidlig 1990-tallet ble fertile grønlandske kvinner tvangssterilisert. Antallet fødsler ble mer enn halvert på sju år. 4500 kvinner har siden stått frem om overgrepene fra den danske stat.

Barn som ble født utenfor ekteskap på Grønland før 1964 hadde inntil nylig ikke rett til å få vite hvem deres far var. Mange av fedrene var danske.

Flere ble tatt fra sine grønlandske familier. I Danmark skulle de gjøres om til en danskspråklig elite og sendes tilbake igjen til Grønland. Men de kom aldri tilbake til sine familier igjen.

Det er slike historier det nå trengs forsoning rundt, mener Trine Pertou Mach i Enhedslisten.

– Og vi skal selvfølgelig ikke gjøre det bare fordi amerikanerne snuser på Grønland. Men fordi det er riktig å gjøre.