Hetebølgene ga «ekstremt varmestress» i Vest-Europa. En uvanlig utvikling i Middelhavet forsterket varmen.

De tre siste årene har sett de varmeste junimånedene noensinne målt, ifølge EUs klimaovervåkningsorgan.

Kartet viser avvik og ekstreme verdier i gjennomsnittlig overflatetemperatur for luft mellom 17. juni og 2. juli 2025. Foto: Skjermdump/Copernicus Climate Change Service.

– Det vi ser nå, er hva vi har snakket om i mange tiår, sier klimaforsker ved Meteorologisk institutt Hans Olav Hygen.

Han sikter til hetebølgene, tørken og skogbrannene som har bredt om seg i områdene rundt Middelhavet.

EUs klimaovervåkningsorgan Copernicus Climate Change ServiceCopernicus Climate Change ServiceCopernicus Climate Change Service (C3S) er en del av EUs Copernicus-program, som er et europeisk initiativ for å overvåke og forstå miljøet på jorden. C3S er spesielt dedikert til å levere pålitelig og oppdatert informasjon om klimaendringer for å støtte beslutningstaking og politikkutforming, både på europeisk og globalt nivå. slår det fast:

Juni 2025 er den varmeste juni-måneden noensinne målt for Vest-Europa.

Tredje varmeste juni globalt

Den første sommermåneden var varm i resten av verden også. Kun 2024 og 2023 var varmere, ifølge Copernicus Climate Change Service. Videre skriver de:

• Gjennomsnittstemperaturen i Vest-Europa forrige måned var 20,49 grader. Den slo dermed varmerekorden fra juni 2003.
• Globalt var juni 2025 0,2 grader kaldere enn juni 2024, som er den varmeste målt. Juni 2025 var 0.06 grader kaldere enn juni 2023.
• I de 12 månedene fra juli 2024 til juni 2025, lå temperaturen 1,55 grader over førindustrieltførindustrieltPerioden før industrialiseringen skjøt fart, som var mot slutten 1700-tallet og starten av 1800-tallet. nivå.

Ifølge klimaforsker Hygen er det ikke så rart av årets juni var noe kjøligere globalt sett:

– De to foregående årene har vært preget av værfenomenet El Niño. I slike år blir verden litt varmere. Under år med motstykket El Niña blir det kaldere. Nå er vi i et mellomår, sier han.

Men disse værfenomenene påvirker Europa lite, sier klimaforskeren. Her har hetebølgene herjet.

«Varmekupler» i Europa

I juni traff to store hetebølger i Europa. Begge knyttes til såkalte «varmekupler», ifølge Copernicus.

– Det er når varm og tørr luft blir liggende over et område og samler opp mer og mer varme, sier klimaforsker Hygen.

Det har vært ekstreme temperaturer i Tyskland, Frankrike, Italia, Storbritannia, Spania og Portugal. Myndighetene i flere av landene har utstedt farevarsler og bedt folk ta forholdsregler.

Store turistattraksjoner som Eiffeltårnet i Paris og Akropolis i Athen, er blitt stengt helt eller devis for å beskytte turister.

Grafen viser den daglige lufttemperaturen i Vest-Europa. Foto: Skjermbilde/Copernicus Climate Change Service.

«Ekstremt varmestress»

I Spania og Portugal steg temperaturen til henholdsvis 46 og 46,6 grader. Dette var rekordvarmt for junimåneden i Spania. Også Storbritannia har fått ny juni-rekord.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters har hetebølgen i Europa ført til åtte dødsfall.

Forskerne måler også «følte temperaturer», som forteller hvordan varmen oppleves på kroppen. Flere regioner ble rammet av en følt temperatur på over 38 grader, noe som kategoriseres som «veldig sterkt varmestress». Deler av Portugal hadde følt temperatur på rundt 48 grader, tilsvarende et «ekstremt varmestress».

Hetebølgene har blitt forsterket av en uvanlig utvikling i Midddelhavet. Her har overflatetemperaturene ligget skyhøyt over normalen:

Foto: Skjermdump Copernicus

Skogbrann stengte flyplass

Kraftige skogbranner har også brutt ut etter hetebølgene. Mandag brøt det ut brann i Tarragona-regionen i Spania. Tirsdag kveld hadde 30 kvadratkilometer med skog brent, ifølge lokalavisen La Region, og 18.000 personer har fått beskjed om å holde seg inne.

Tirsdag nådde skogbrann den franske byen Marseille. Minst 20 bygninger ble tatt av flammene og flyplassen ble stengt. Tirsdag kveld meldte lokale myndigheter at brannen var under kontroll.

Over 100 personer er skadet i brannen i Marseille, som startet tirsag. Onsdag morgen brenner det fremdeles, men lokale myndigheter sier at den er under kontroll. Foto: AP/NTB

– I ferd med å passere klimamålene

– Ekstrem varme er ikke lenger en sjelden hendelse – det er blitt den nye normalen, sa FNs generalsekretær António Guterres under et nylig besøk til byen Sevilla i Spania.

Guterres oppfordret videre til en styrket kamp mot klimaendringene.

Ifølge Hygen ved Meteorologisk institutt, er vi nå kommet til det stadiet vi skulle forsøke å unngå.

I 2015 ble Paris-avtalen vedtatt. Den internasjonale klimaavtalen har mål om å begrense temperaturøkningen til godt under 2 grader, helst 1,5, sammenlignet med førindustrielt nivå. Nesten alle FN-land har forpliktet seg til avtalen.

Fra juli i fjor til juni i år, var temperaturen 1,55 grader over. Betyr det at håpet er ute?

– Vi er i ferd med å passere klimamålene. Spørsmålet er hvor lenge vi skal ligge over, før vi sier at vi har passert, sier Hygen.

Men klimaforskeren advarer mot å gi opp på målene.

– Om vi får en seriøs nedgang i menneskelig utslipp på global basis, kan klimaet mot slutten av århundret bli mer håndterbart enn om vi ikke gjør det. Dessverre er det en del store land som ikke tar dette seriøst, sier han.