Her ser Mahmoud sønnen: Trodde Talat var drept

5 hours ago 1

Her ser Mahmoud sønnen i øynene etter ett år i israelsk fangenskap.

VGs lokale reporter var til stede i Khan Younis i Gaza, da fangene ble løslatt. Tirsdag 14. oktober kl. 16:53

Den 33 år gamle tobarnsfaren Mahmoud Akil er hysterisk.

Han gråter og skriker om hverandre, og klarer ikke å få frem ordene klart.

«Habibi, habibi!», gjentar han – «Kjære, kjære!».

Han kysser sønnen sin, Taalat, over hele ansiktet og klemmer ham hardt.

– Jeg trodde han var drept, sier Mohmoud etterpå til VG.

VGs lokale reporter inne i Gaza, ble mandag vitne til at historie ble skrevet:

Mens 20 israelske gisler blir ført ut av Gaza, til jubel og gledesscener i Israel, blir om lag 1700 palestinere, som har vært holdt i israelsk fangenskap, kjørt i busser inn i Gaza.

De kommer hjem til ruiner.

Mange av bussene kommer til byen Khan Younis, sør på Gazastripen, til en plass utenfor Nasser-sykehuset:

Scenen er svært kaotisk.

Tusenvis av palestinere, overlevende familiemedlemmer, har møtt opp for å se om deres kjære kommer ut av bussene.

Mahmoud jobbet som motorsykkelreparatør før krigen i Beit Lahia, et nabolag helt nord på Gazastripen.

For ett år siden tvang den israelske krigføringen Mahmoud og familien på flukt, og de fulgte menneskestrømmen sørover, langs en korridor IDF hadde klargjort.

Der, ved en militær veisperring, ble han pågrepet og ført bort. Han skjønte ikke hvorfor han ble tatt.

– I ett år ble jeg holdt i et israelsk fengsel, uten dom. Jeg ble mishandlet i fangenskap, sier han.

Det har også svært mange andre palestinske fanger har fortalt om.

Trumps plan kort fortalt

Gisselbyttet markerer første fase av Trumps plan for å få slutt på den dødeligste krigen i historien til den israelsk-palestinske konflikten.

Andre fase krever at Hamas avvæpnes, at israelske styrker trekker seg bredere tilbake fra Gaza, og at en internasjonal stabiliseringsstyrke utplasseres i det palestinske området.

Men hverken Israel eller Hamas deltar på toppmøtet, og diplomater forventer at det blir langt mer komplisert å få dem til å godta den andre fasen av Trumps plan.

Alle de 20 punktene

Ifølge Det hvite hus, er dette Trumps 20-punktsplan:

Gaza blir en avradikalisert, terrorfri sone uten trussel mot naboer.
Gaza gjenoppbygges til fordel for egen befolkning, som har lidd mer en nok.
Ved aksept fra begge parter, stanser krigen umiddelbart, IDF trekker seg ut til det som er avtalt, avbryter militær aktivitet, fryser frontlinjer og forbereder gisselutveksling.
Alle gisler (levende og døde) returneres innen 72 timer.
Israel løslater 250 livstidsfanger + 1700 arrestert etter 7. oktober.
Hamas-medlemmer som avvæpner seg får amnesti eller trygg passasje.
Ved godkjennelse av avtalen, starter full nødhjelp til Gazastripen straks, inkludert gjenoppbygging av infrastruktur og sykehus.
Hjelpen skal distribueres gjennom FN, Røde Halvmåne mfl.; Rafah-grensen åpnes etter 19. jan-avtalen.
Gaza vil styres midlertidig av en teknokratisk, upolitisk, komité med internasjonalt tilsyn – «Board of Peace» ledet av Donald Trump og tidligere britisk statsminister Tony Blair. Komiteen vil bestå av «kvalifiserte palestinere» og internasjonal eksperter.
En Trump-ledet utviklingsplan lanseres for investeringer og arbeidsplasser.
Det vil bli opprettet en egen, økonomisk sone.
Ingen tvinges til å forlate Gaza; folk kan bli, reise og returnere fritt. Vi oppfordrer folk til å bli og vil gi dem muligheten til å bygge et bedre Gaza.
Hamas og andre fraksjoner får ingen styringsrolle, hverken direkte eller indirekte. Militær infrastruktur og våpenproduksjon skal ødelegges og ikke gjenoppbygges.
Regionale partnere garanterer at Hamas og andre fraksjoner holder seg til avtalen og at nye Gaza ikke utgjør en trussel for sine naboer eller egen befolkning.
USA vil jobbe med arabiske og internasjonale partnere for å etablere en midlertidig, internasjonal stabiliseringsstyrke (ISF). Stabiliseringsstyrken vil trene og støtte palestinske politistyrker i Gaza. Stabiliseringsstyrken vil fungere som en langsiktig, intern sikkerhetsløsning, og den vil jobbe med Israel og Egypt for å sikre grenseområder. Det blir kritisk å hindre at ammunisjon entrer Gaza, og sikre trygg flyt av varer for å bygge opp Gaza.
Israel skal ikke okkupere eller annektere Gaza. Idet ISF oppnår kontroll og stabilitet, vil IDF trekke seg gradvis ut etter målbare milepæler bestemt i enighet mellom IDF, ISF, garantister og USA. Samtidig vil midlertidige sikkerhetssone beholdes.
Dersom Hamas utsetter eller avviser avtalen, iverksettes punktene over, samt nødhjelpen, i «terror-frie områder» overlevert fra IDF til ISF (den midlertidige stabiliseringsstyrken).
En interreligiøs dialogprosess vil fremme toleranse og sameksistens, og vil søke å endre holdninger blant palestinere og israelere ved å vektlegge fordelene som kan komme fra fred.
Når reformer er gjennomført og gjenoppbygging pågår, åpnes vei mot palestinsk selvstyre og statsdannelse, som anerkjennes som et legitimt ønske for det palestinske folket.
USA vil etablere politisk dialog mellom Israel og palestinerne for fredelig og velfungerende sameksistens.

I fangenskap visste han lite om utviklingen i Gaza, og han var sikker på at barna var drept i israelske bombeangrep.

Derfor ante han ikke hva som ventet ham, idet han steg ut av bussen i Khan Younis.

Men til hans store overraskelse: Der, i folkemengden, sto sønnen Talaat og resten av familien og ventet på ham.

Han kollapset av utmattelse og glede.

Mens Mohmoud ble gjenforent med familien sin, var det ingen som ventet på Abdelrahman Alhirbawi.

Da han steg ned fra bussen, var han alene. Hele familien hans er drept.

14. oktober, 2023, en uke etter Hamas-angrepet på Israel, ble familiehjemmet hans i Jabalia, nord i Gaza, bombet.

64 mennesker i nabolaget ble drept i angrepet, inkludert store deler av hans familie.

Han og hans tre døtre ble skadet, men overlevde, forteller han.

I november 2023 forsøkte de å flykte sørover, men familiefaren ble stoppet ved et militært sjekkpunkt ved Netzarim-korridoren mellom det nordlige og sørlige Gaza.

– Jeg ble tatt av IDF, uten at det ble oppgitt noe grunn, sier han til VG.

Han ble holdt i såkalt administrativ forvaring, en ordning som gir Israel, ifølge landets lover, lov til å arrestere personer som ikke har begått noe lovbrudd.

Antallet palestinske fanger i israelske fengsler var i september 2025, før våpenhvilen ble inngått, 11040.

Abdelrahman Alhirbawi beskriver overfor VG psykologisk og fysisk misbruk i fengsel. Menneskerettighetsorganisasjonen HaMoked har tidligere fortalt VG om omfattende misbruk av palestinske fanger i fengsel.

Etter en periode i fangenskap, fikk han vite at hans tre døtre var drept, som følge av et israelsk angrep, sier han.

Derfor var det ingen familiemedlemmer som møtte ham i Khan Younis mandag.

På plassen, i kaoset, der VG befinner seg, er det også noe nytt som plutselig er mye mer synlig i Gaza.

Hamas er tilbake, synlige, væpnet og delvis uniformert.

Deres politistyrker holder vakt rundt torget.

Men også Qassam-brigaden, den væpnede grenen av Hamas, som de siste to årene har vært i krig med IDF i Gazas tunneler og ruiner, er synlige, noe de ikke har vært i samme grad gjennom krigen.

En væpnet Qassam-kriger, med grønt Hamas-bånd rundt hodet, viser seierstegnet til VG.

Det er som om Hamas ønsker å gi en beskjed til omverden, om at de overlevde Israels krigføring, og ikke er knust.