Her på berget finnes tilsvarende virkemidler som de Charlie Kirk brukte

Charlie Kirk var en av de aller første som forsto hvordan politisk innhold kan tilpasses sosiale medier, skriver Peder Nyeggen. Foto: David Ryder, Reuters/NTB

Vår egen reaksjon på dødsfallet viser Norges evne til å håndtere en ny og farligere politisk virkelighet.

Første gang jeg så Charlie Kirk online, var jeg rundt 18 år. I et format han har publisert utallige variasjoner av senere, sitter han på et college i diskusjon med en ung kvinne.

«Abort er verre enn holocaust», sier Kirk. «Hva om jeg blir gravid ved et uhell?» spør hun, synlig frustrert. «Man blir ikke gravid ved et uhell. Kontroller dine egne orgasmer», svarer Kirk.

Kirk var en av de aller første som forsto hvordan politisk innhold kan tilpasses sosiale medier. Renskåret konflikt mellom to identifiserbare parter: en velfrisert, veltalt, skjortekledd ung mann mot en rufsete kledd, hysterisk ung kvinne – med en retorikk som ikke tillot rom for nyanser, var som kryptonitt for mer balansert politisk innhold på de voksende plattformene.

Stadig mer ytterliggående

Kirk ble en politisk sensasjon. Konfliktlinjene var glassklare og øyeblikkelig lette å forstå. Slik forble det – med stadig mer ytterliggående innhold.

Noe av det siste Kirk publiserte på Twitter, var et intervju hvor han skylder på unge demokratiske kvinner for at fødselsratene kollapser, samt påfølgende import av innvandrere for å bøte på befolkningskollaps og et utspill om at «islam er sverdet venstresiden bruker for å myrde Amerika».

Formildende omtale som glatter over et enormt radikaliseringspotensial for unge som får dette matet inn i feeden, er intellektuelt uredelig. Uanstendig. Det kan man fint mene samtidig som man mener drapet på Kirk er uakseptabelt og et svært farlig angrep på ytringsfriheten.

En dobbelt tragedie

De samme plattformene som kapitaliserte på å promotere Kirks ekstreme holdninger, løfter nå aktivt frem innhold hvor enkelte hånler av dødsfallet og andre agiterer for brutale motangrep.

I en parafrase av den tyske filosofen Karl Marx kan vi minne oss selv på at historien gjerne først inntreffer som tragedie, og deretter som farse. At man tror at historien vil gjenta seg, avviser at den opprinnelige hendelsen var et unntak som vil føre til kursendring. Etter Kirks dødsfall fremstår ytterligere politiske voldshandlinger mer sannsynlige enn noen gang.

Lenge har vi snakket om sosiale medier som en destabiliserende politisk kraft. Det som har vært en advarsel, er nå blodig alvor. Særlig Twitter etter Elon Musks oppkjøp har løftet frem Kirks mest outrerte utsagn for engasjement og kapitaliserer nå på dødsfallet gjennom å fronte innhold som kan bidra til ytterligere ekstreme handlinger.

Samtidig nekter amerikanske myndigheter for enhver form for regulering av egne medieplattformer. Det kan få konsekvenser utover landets grenser.

Kampen mot Per Ulv

Det er verdt å minne om at Kirk har hatt langt mer innflytelse enn vi kanskje er klar over. I kjølvannet av Kirk dukket andre unge amerikanske agitatorer opp, som Steven Crowder, en drøyere Ben Shapiro og den hakket mer moderate Dave Rubin. Senere kom mer tilforlatelige venstresidefigurer som Hasan Piker og Dean Withers til, med flerfoldige millioner visninger på sosiale medier.

Her er unge kvinner og menn byttet ut med stokk dumme konservative med sleik og selvtilfredse glis. Tilsvarende med konfliktlinjer som er like lette å lese som i et klipp fra Bippe Stankelbein og Per Ulv.

Samtlige frontes av en engasjementsmaskin som driftes av innhold som treffer umiddelbart.

Skreddersydd retorikk

Her på berget finnes tilsvarende virkemidler, selv om konfliktnivået er mye lavere.

Når Simen Velle (FpU) i ungdomspartilederdebatten sier «Dette smalt fra rett kjeft, Gaute», bør det ikke leses som et spontant utbrudd. Heller som uttrykk for en nøye gjennomtenkt form for retorikk som er skreddersydd for å havne rett i en lettfattelig reel på sosiale medier.

Leder for Fremskrittspartiet Ungdom Simen Velle i debatt. Foto: Ungdomspartilederdebatten Arendalsuka

Tilsvarende for politiker Gyda Oddekalvs mer usaklige utbrudd i «Dagsnytt 18»-studioet, og for statsminister Jonas Gahr Støre hos «Gutta». Begge innslagene ble dagen etter klippet opp i videosnutter som gikk varmt på mobilskjermene.

At det tross den samme formen for algoritmedrevet engasjement går noenlunde anstendig for seg, viser hvilke skanser vårt eget demokrati besitter i møte med det som er svært destruktive krefter. Vår egen evne til å håndtere hendelsen er et viktig testamente til vår egen evne til å tilpasse oss.

Kirks fremvekst, dødsfall og martyrisme er et tragisk monument over en ny politisk virkelighet. Driftet av digitale aktører som aldri kommer til å bry seg.