Her lager soldatene Kamikaze-droner: – Dette har blitt en robotkrig

1 week ago 17

Krigen i Ukraina har lenge blitt beskrevet som den første dronekrigen, på grunn av den viktige rollen droner har fått i kampene.

Men de siste måneden har våpenet blitt enda viktigere, på grunn av mangel på artilleriammunisjon, og støtte fra Vesten.

– Dette har blitt en robotkrig på frontlinjen. Russerne og våre soldater graver så dype skyttergraver som mulig, og så prøver alle å ta hverandre ut, sier presseoffiser for dronegruppen, Dmytro Pelykh.

– Erstatter ikke artilleri

I dronelaben ved fronten plukker Serghiy opp en av de sivile dronene, og viser hvordan han programmerer dem om til frekvensene Ukraina trenger.

Dette er til engangsbruk: En Kamikaze-drone krasjer rett inn i de russiske posisjonene, og tar med seg mennesker og utstyr i eksplosjonen.

«Hauken» var bilmekaniker før invasjonen. Nå er han dronelabtekniker

I videoen under viser han hvordan de jobber:

– Vi bruker disse dronene til å treffe russerne der de gjemmer seg. Men disse våpnene erstatter ikke artilleri. Den beste måten å bruke dem på er å bruke dem sammen – man stopper fremrykningen med artilleri, og så bruker vi dronene til å rydde opp, forklarer Pelykh.

For selv om dronene gjør at de effektivt kan overvåke og ta ut russiske posisjoner, kan de ikke erstatte det Ukraina mangler.

– Vi trenger virkelig artilleriammunisjon. Med det kan vi angripe russerne mens de forbereder seg på angrep dypere inn bak fronten. Jo mer av det vi får, jo færre tap får vi langs frontlinjen – og jo mindre jobb får denne gruppen å gjøre.

Nytt håp

Denne uken vedtok Representantenes hus i USA en støttepakke på 61 milliarder dollar til Ukraina – etter en intern politisk strid som det tok nær et halvår å løse. Tirsdag kveld norsk tid fikk pakken også flertall i Senatet.

– Det gir oss optimisme, og motiverer oss til å kjempe hardere på fronten. Det gir også tro og håp for familiene som venter på sine soldater, om at flere av oss vil komme hjem igjen, sier Pelykh.

Han håper de snart ser resultater av støtten, og legger til:

– Det var en stund vi ikke følte at våre familier var godt beskyttet. Heldigvis vant nøkternhet og humanitet.

– Dette er de mest redde for

Én dronegruppe kan bruke opptil 40 droner på daglig basis.

Dronene kommer både fra myndighetene og fra frivillige som samler dem inn og donerer dem.

– Russerne som nylig har blitt tatt til fange sier at det de er mest redde for er disse dronene, sier «Studenten» (36) – som produserer ammunisjon.

Han viser frem de ulike bombene som både slippes ned fra dronene, eller brukes i Kamikaze-angrep.

– Denne lager ikke noe lyd når den slippes. Derfor er russerne redde for dem, sier han.

Om natten prøver russerne å komme seg til skyttergraver som er nærmere Ukrainas posisjoner. Om dagen ødelegger ukrainerne skyttergravene, og det som befinner seg i dem.

Men mangelen på ammunisjon har også gjort at de må prioritere hvilke mål de skal angripe med det har igjen.

Noen kilometer unna dronelaben, i et skogholt skjult for russiske droner, står en gruppe artillerisoldater og forbereder seg på et angrep mot de russiske posisjonene.

Må rasjonere ammunisjonen

«Oscar» (22) leder troppen. Han sier det har fått mindre å gjøre de siste fem månedene.

– Før, hvis vi fikk informasjon om en samling av fiendens infanteri eller utstyr og kjøretøy, kunne vi angripe. Nå prøver vi å bare bruke ammunisjon mot prioriterte mål.

Før årsskiftet kunne de bruke fra 80 til 120 artillerigranater i løpet av en dag. Nå bruker de rundt 20.

Både infanteri- og dronegruppen forteller at russerne har endret taktikk:
Tidligere samlet de oftere store mengder soldater og utstyr før de avanserte mot fronten.

Men Ukrainas FPV-droner ser det – og gir dem lite tid til å samle så mye på samme sted.

«Kjøtt-angrep»

Nå sprer russerne seg, og tar seg frem mot fronten i alt fra små pickuper til golfbiler og motorsykler.

Pelykh kaller det «kjøtt»-angrep. Nå gjør de angrep med mindre «kjøtt», sier han, og forklarer begrepet:

– De russiske kommandørene gir soldatene en enveisbillett til fronten, uten å forklare dem det. Dette er åpne områder, alt er synlig for dronene og de er enkle mål. De har ikke en ordentlig evakueringstaktikk i det hele tatt.

Hvis en russisk soldat blir såret, er han mest sannsynlig død, sier de.

Ifølge beregninger gjort av det norske Forsvaret i januar, var nærmere 100 000 ukrainske soldater drept eller alvorlig skadd i krigen, mot 180 000 russiske. Tallene er usikre, og britisk etterretning kom i mars frem til at Russland har tapt 355 000 soldater.

– På daglig basis har de opptil tre forsøk på å angripe. Det var i februar at de begynte å bruke golfbiler og motorsykler – da de så at det fungerte, begynte de å bruke det mer.

– Vil de ikke være mer sårbare på en motorsykkel?

– Når de bruker denne taktikken er de mer utsatt, men de er også mer spredd ut. Å gjøre det på denne måten tillater dem også å angripe med færre.

Ukraina trenger enda mer støtte, understreker de. Russland presser nå Ukraina hardt.

De har også trappet opp angrepene mot sivil infrastruktur, som Ukraina mangler luftvern for å forsvare.

Nato-landene har lovet mer ammunisjon og luftvern, men har fått kritikk for å jobbe for sakte.

– Vi kommer fortsatt til å gjøre jobben vår, uansett hva slags støtte vi får. Og behovet for den jobben øker, sier dronelab-tekniker «Hauken».