Her er taperne etter Haalands taushet

Landslagssjef Ståle Solbakke og fotballpresident Lise Klaveness. Foto: Annika Byrde / NTB

KOMMENTAR: Autoriteten til Ståle Solbakken synker. Det samme gjør troverdigheten til Lise Klaveness.

At den norske landslagskapteinen hever seg over lagkameratene, lar urutinerte medspillere ta støyten og nekter å svare på spørsmål etter Norges fadese mot Østerrike er uheldig, men kunne fint ha blitt tilgitt med en rask innrømmelse, beklagelse og tydelighet fra ledelsen rundt hvilke krav som settes til en kaptein for Norge.

Eksperter og kommentatorer har kritisert Haalands oppførsel i flere dager, og det trengs for så vidt ikke å gjentas at den var lite smart.

Det som er nødvendig å problematisere i langt større grad, er måten lederne hans håndterer saken på.

Erling Braut Haaland var Norges kaptein mot Østerrike. Etter braktapet ville han ikke prate med pressen. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Landslagssjef Ståle Solbakken og fotballpresident Lise Klaveness har fått masse velfortjent ros for å ha tatt tak i utenomsportslige saker i løpet av de siste årene.

Solbakken var for eksempel aktiv i debatten før fotball-VM i Qatar, et mesterskap som ble kritisert blant annet for landets brudd på menneskerettighetene.

Klaveness fikk stor internasjonal oppmerksomhet da hun rettet hard kritikk mot Fifa og president Gianni Infantino for tildelingen av Qatar-mesterskapet. Hun sa blant annet:

– Fifa må opptre som en rollemodell.

Når søkelyset rettes mot oppførselen til norsk idretts potensielt største rollemodell, evner derimot Klaveness ikke å svare.

Det er like uholdbart som fraværet av tydelighet hos Solbakken.

Ståle Solbakken svarte aldri ja eller nei på om en norsk landslagskaptein bør stille opp for pressen etter landskamper. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Sent på søndagskvelden, etter at Østerrike hadde feid Norge av banen med 5-1-seier, deltok Solbakken på den offisielle pressekonferansen etter kampen.

Der ble han spurt om det mange lurte på: Kom kaptein Haaland til å svare på spørsmål?

Solbakken, som vanligvis mestrer slike situasjoner godt og gir reflekterte svar, henvendte seg til lagets medieansvarlige uten at noen ble noe klokere.

Deretter kom kveldens mest interessante spørsmål:

– Synes du (Solbakken) at han (Haaland) bør det?

- Nei, asså, innledet landslagssjefen.

– Har han ikke vært ganske aktiv på presseområdet denne uka her?

En flåseste uttalelse, et udugelig svar fra en norsk landslagssjef som er kjent for å bry seg om hvordan folk skal opptre, oppføre seg mot hverandre.

Alexander Sørloth og Norge tapte 5–1 borte mot Østerrike. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

I Solbakkens forsøk på å vri seg unna temaet antydet han også at det er en byrde for Erling Braut Haaland å svare på spørsmål om scoringsrekord og seier, slik han gjorde etter Slovenia-kampen.

Som om det fritar Norges store stjerne for å stille opp, når han som kaptein leder det norske landslaget i en av de mest skuffende kampene på mange år.

Verre var det at Solbakken ikke svarte bedre da han dagen etter ble konfrontert av VG. «Jeg skjønner diskusjonen» var det lengste han strakk seg til å si etter å ha fått mange timer til å tenke seg om.

Jeg tolker det ikke på annen måte enn en sterk redsel for å tråkke Haaland på tærne.

Heller ikke Klaveness evner å svare på spørsmålet som har «ja» som eneste opplagte svar: Bør Norges landslagskaptein stille opp for pressen og svare på spørsmål til det norske folk etter kamp?

Erling Braut Haaland er den soleklart største stjernen i norsk idrett. Mot Østerrike var han også landslagskaptein. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Selvsagt skal Erling Braut Haaland bli behandlet annerledes enn mange av lagkompisene når han representerer Norge. Superstjernestatusen tilsier at det er fornuftig.

Like selvsagt er det at Haaland fortjener ledere som setter grenser og korrigerer når det er nødvendig, enten det er på klubb- eller landslag.

For de norske fotballederne handler det også om at de må være tydelige til offentligheten om hvilke retningslinjer som gjelder. Fordi de har så sterk innflytelse, fordi signaleffekten på det de sier og gjør er så sterk.

Haaland har en veldig stor verdi, både sportslig og som sponsorobjekt, for Norges Fotballforbund. Samtidig kan landslaget tilby en av de få varene Haaland ikke kan kjøpe for penger: Deltagelse i et sluttspill for landet sitt. 

Om VM-drømmen ikke frister nok til å innrette seg etter de retningslinjene enhver landslagsspiller må følge, i dette tilfellet kapteinen, kan det være at han gjør mer skade enn nytte.

For når det rakner som det gjorde mot Østerrike: Hvor mye handler det om at laget mangler ledere, som står rakrygget og tar ansvar både på og utenfor banen? Hva gjør slik oppførsel med moralen og samholdet, som var en enorm kraft på den tiden da Norge kvalifiserte seg for internasjonale mesterskap?

Forholdet mellom Nils Johan Semb og John Carew skar seg. Foto: Tor Richardsen / NTB

John Carew var den første norske superstjernen i norsk fotball som kan måle seg med det Haaland opplever i dag. Han kom inn i en periode da fokuset på kollektivet sank og dyrkingen av stjernene økte. Med Nils Johan Semb som landslagssjef skar forholdet seg.

Carew, som var like gammel som Haaland (24) er nå, kom tilbake på landslagsspiller først da Åge Hareide hadde overtatt jobben til Semb. Hareide hadde allerede gitt uttrykk for at landslaget burde bygges rundt Carew.

Siden den gangen har Norge, ulikt glansdagene med to VM-sluttspill på 90-tallet, hatt store stjerner, men aldri kvalifisert seg for et mesterskap.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli. Foto: Glen Musk

Solbakkens håndtering de siste dagene viser med all tydelighet hvem som har makta: Erling Braut Haaland.

Det er vanskelig å tolke atferden som noe annet enn en sterk frykt for å gjøre Haaland misfornøyd, slik at han eventuelt gjør som Carew gjorde i sin tid: Holder seg unna landslagsspill.

For hver dag med unnvikende svar synker autoriteten til Solbakken. Troverdigheten både til ham og Klaveness går samme vei, fordi dette handler prinsipielt om akkurat det samme som temaene de så prisverdig har tatt opp rundt menneskerettigheter og diskriminering:

Hvordan vi som mennesker skal oppføre oss mot hverandre.