«Her er rådmannen på tynn is»

Som kjent vedtok bystyret i Flekkefjord i mai med 28 mot sju stemmer å bygge ny, fireavdelings barnehage på Drangeid, primært i Dalen.

En ny barnehage her vil gi de mange barna fra områdene rundt Flikka, Loga, Kråketona og Drangeid barnehagetilbud nærmere der de bor i et idyllisk naturområde med nærhet til både fjorden og Selura. Dermed har alle tettbebyggelsene sentrumsområdet, egen barnehage.

Etter at vedtaket ble gjort regnet alle med at administrasjonen, under ledelse av rådmannen, arbeidet for å sette vedtaket ut i livet så snart som mulig.

Overraskelsen var derfor stor da rådmannen rett etter ferien fremmer en ny sak der han kommer med en helt annen «løsning». Heldigvis ble forslaget hans kontant avvist både av hovedutvalget, formannskapet (enstemmig) og av bystyret, nå med enda større flertall enn opprinnelig.

Resultatet er altså at den nye barnehagen blir forsinket og at våre folkevalgte bruker tid og krefter på en omkamp fra rådmannen.

Her er rådmannen på tynn is. Etter kommunelovens bestemmelser er det nemlig adminstrasjonssjefens (rådmannens) oppgave «å gjennomføre kommunens høyeste kommunestyrets vedtak, uten ugrunnet opphold.»

Rådmannen benektet i bystyret å ha forsøkt en omkamp eller en omgjøring av vedtaket, men å påse at utredningen var forsvarlig! At rådmannen ikke kaller dette omkamp eller å omgjøre et lovlig vedtak får stå for rådmannens regning. At han argumenterer med at utredningen skulle være forsvalig, betyr i så fall at han ikke har oppfylt sin utredingsplikt etter loven.

Flekkefjord har dessverre en rådmann som i fullt alvor mener at han kan la være å sette lovlige vedtak ut i livet «uten ugrunnet opphold», men i stedet lansere nye forslag til vedtak han ikke måtte like.

Hva sier kommuneloven om dette?

«Hvis kommunedirektøren (rådmannen) blir oppmerksom på faktiske eller rettslige forhold som har sentral betydning (min understrekning) for iverksettingen av vedtaket, skal han eller hun gjøre det folkevalgte organet oppmerksom på dette på en egnet måte.»

For det første er rådmannens nye opplysninger i barnehagesaken hverken «faktiske eller rettslige forhold som har sentral betydning for vedtaket».

For det andre har han ikke i noe tilfelle anledning til å fremme en ny sak.

Hvis rådmannen mener at de nye opplysningene hadde sentral betydning for vedtaket skulle han etter loven informert bystyret. Hensikten med denne bestemmelsen er sjølsagt at da kan kommunestyret selv bestemme veien videre i saken.

Alle kan gjør feil. Men at rådmannen forsvarer sitt brudd på kommuneloven for kommunens høyeste folkevalgte organ, er alvorlig og trist.

Steinar Dyrli

gruppeleder SV