Her er prinsippspørsmålene i politivoldsaken – Høyesterett har satt av to dager

Politimannen er tiltalt for grov kroppskrenkelse og grovt uaktsomt brudd på tjenesteplikten, i kjølvannet av pågripelsen på Kongsberg i november 2022. Video fra hendelsen fikk stor spredning i både sosiale og ordinære medier, Spesialenheten responderte med tiltale.

Kjernen i saken er hvor langt politimannen kunne gå i sin maktbruk, situasjonen tatt i betraktning. Borgarting lagmannsrett kom i vår, mot to meddommeres stemmer, til at volden gikk ut over hva som kunne forsvares.

Forsvarer John Chr. Elden skriver i sitt sluttinnlegg at maktanvendelsen var «nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig etter politiloven § 6 sett hen til det faktum lagmannsretten har lagt til grunn», og at terskelen i politiloven § 6 er lagt alt for lav.

«Det er også grunn til å bemerke at samtlige av lagmannsrettens dommere er enige i at nedleggelsen ikke er straffbar, men flertallet mener de første slagene på bakken går utover den marginen polititjenestemenn har for feilvurderinger», skriver Elden.

Øker påstanden

Da Borgarting avgjorde saken i vår, landet retten på dobbelt så lang straff som hva påtalemyndigheten hadde påstått – 120 mot 60 dager. Dette har Riksadvokaten tydeligvis tatt til seg, for i påtalemyndighetens sluttinnlegg skriver førstestatsadvokat Thomas Frøberg: «Påtalemyndigheten har gjort en fornyet vurdering av straffutmålingen i forbindelse med at saken nå skal behandles i Høyesterett, og har kommet til at den tidligere straffepåstanden var noe for lav». 

Forsvarer har reist spørsmålet om politimannens vold kan anses som nødverge, ettersom mannen gjorde motstand mot pågripelsen. Påtalemyndigheten mener tvert om: Det var eventuelt fornærmedes motstand som utgjorde lovlig nødverge overfor tiltaltes ulovlige maktbruk.

Politifradrag?

Høyesterett vil også få anledning til å drøfte et prinsipielt spørsmål knyttet til straffutmålingen for tjenestepersoner: Aktor har anført at det må gjøres et fradrag i straffen fordi tiltaltes voldsanvendelse ble utøvd i en situasjon han var pliktig til å involvere seg i, som følge av rollen som politimann.

Dette var et syn lagmannsretten ikke delte. Lagmannsretten pekte på at politiet har et vidt handlingsrom for å bruke lovlig makt, men:

«Når disse grensene er overtrådt, er det etter lagmannsrettens syn ikke uten videre riktig at den særskilte beskyttelsen som politiets tjenestemenn har mot straffansvar, skal virke også ved straffutmålingen. At straffbar vold utøves i politiets tjeneste, kan tvert imot være en skjerpende omstendighet, fordi slike handlinger skader publikums tillit til politiets tjenesteutførelse.»

Bistandsadvokat i saken er Øystein Storrvik. Han skriver i sitt sluttinnlegg at de to fornærmede krever en «betydelig økning fra lagmannsrettens fastsatte nivå» fra henholdsvis 30.000 og 15.000, til 80.000 og 25.000 kroner.

Lagmannsrettens dom finner du her, og Høyesteretts forhandlinger kan du følge fra klokken 09 tirsdag her.